I Star Trek filmane får romskipet Enterprise energi til å reise med hastigheiter større enn lysets ved å smelte samen antimaterie og materie i ein antimateriereaktor.
Antimateriereaktoren er framleis science fiction, men i det minste er vi litt nærare når fysikarar ved den europeiske organisasjonen for kjerneforsking (CERN) no har lukkast i å produsere og fange antiatom for første gong.
- Høyr intervju med fysikar Bjørn Samset ved CICERO senter for klimaforsking i Verdt å vite:
Forsvinningsnummer
Ved universets spede byrjing var det like mykje av materie som antimaterie, men i dag består universet nesten utelukkande av den eine varianten, materie.
Det er ingen fysiske lover som tilseier at vi skal ha den tilstanden vi har i dag, der universet består av mykje meir materie enn antimaterie.
- Les også:
Dette er eit av dei store mysteria i fysikken, som fysikarane gjerne skulle hatt svaret på.
–Av grunnar som ingen enno forstår, kvitta naturen seg med antimaterie, seier forskar Jeffrey Hangst ved Aarhus universitet, og talsmann for CERNs antimaterie-samarbeid ALPHA i ei pressemelding frå CERN.
–Difor er det svært tilfredsstillande og også litt overveldande å vite at vi har klart å fange stabile, nøyrale atom av antimaterie, seier Hangst, og legg til:
–Dette inspirerer oss til å jobbe mykje hardare for å sjå om antimaterie har nokre løyndommar på lager, seier Hangst.
Materiens spegelbilete
I atom som utgjer vanleg materie er kjernen positiv og elektrona som omgir den er negative.
Hos antiatoma som utgjer materiens spegelbilete, antimaterien, er situasjonen stikk motsett.
I antihydrogenatomet som forskarane no har klart å fange, er kjernen negativ, og elektronets motsats, positronet, er positivt.
Ein annan metode for å produsere og fange antiatom er også under utvikling gjennom CERN-programmet ASACUSA.
–Med to alternative metodar for å produsere og studere antihydrogen, vil ikkje antimaterie klare å skjule eigenskapane sine for oss mykje lenger, seier Yasunori Yamazaki ved ASACUSA i pressemeldinga frå CERN.
I studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, skriv forskarane at antihydrogenet blant anna kan nyttast til å studere om antimaterie har dei same eigenskapane som materie når det gjeld til dømes tyngdekraft.
Sjå intervju med CERN-forskar Jeffrey Hangst:
