– Vi har oppdaga to bobler som sender ut gammastråler, hver på 25 000 lysår. Vi forstår ikke helt hvor de kommer fra.
Sånn beskriver astronom Doug Finkbeiner NASA-teleskopet Fermi Gamma-ray Space Telescopes siste funn.
- Les:
Dekker halve himmelen
Gammaboblene møtes i sentrum av Melkeveien, og strekker seg over mer enn halvparten av den synlige himmelen, fra Jomfruen til Tranen.
Den mystiske strukturen ble oppdaga da Finkbeiner og hans kolleger analyserte data fra Fermis Large Area Telescope (LAT). Dette instrumentet er i følge NASA den mest sensitive gammastråle-detektoren som noen sinne er skutt opp i rommet.
Gammastråling er elektromagnetisk stråling i det mest høyenergetiske frekvensområdet. Strålinga har høy frekvens og energi, og kort bølgelengde.
"Gammastråletåka" som ligger over hele himmelen er sannsynligvis en av grunnene til at akkurat disse boblene ikke er oppdaga før. Denne tåka er et resultat av at partikler som beveger seg nesten like hurtig som lyset møter på lys og interstellar gass.
- Les:
Forskerne har nå klart å isolere tåka fra, for på den måten å oppdage den nye, og langt mer høyenergetiske, strukturen.
– Knytta til de store spørsmålene
Hvordan boblene ble danna, er det foreløpig ingen som vet. Formen, og de definerte kantene, tyder på at de er et resultat av ei voldsom og relativt kortvarig forløsning av energi.
Én av teoriene er at de kommer av partikkelstråling fra et supermassivt sort hull i sentrum av Melkeveien. En annen er at boblene ble skapt som et resultat av en stjernedannelse for millioner av år siden.
– Uansett hva som har skapt disse boblene er energikilden knytta til mange av de store spørsmålene i astrofysikk, sier David Spergel som er forsker ved Princeton University, i følge NASA.gov.