Hopp til innhold

Papir fjerner flest bakterier

Når du gnir hendene mot hverandre under den varme vinden fra en håndtørker, minsker du effekten av håndvasken, ifølge studie. Klassisk papirtørk gjør deg renest.

Håndtørk med papir

Det enkle er ofte det beste, og nå viser det seg at håndtørk med papir er mest effektivt mot bakterier.

Foto: Fabien Dubessay / Fabien Dubessay/MAXPPP

Denne artikkelen er henta fra Forskning.no

Du trodde kanskje at du har gjort alt riktig når du trofast har vasket hendene med såpe etter enhver form for bakteriekontakt?

Å nei da. Hvordan du tørker deg etter håndvasken kan nemlig også være med på å avgjøre bakteriemengden utenpå hendene dine, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Journal of Applied Microbiology.

Blant annet kan det å gni hendene mot hverandre, som mange gjør under en håndtørker på offentlige toaletter,øke bakteriemengden utenpå huden og minske effekten av den grundige håndvasken din, ifølge studien.

- Nå du gnir hendene sammen, drar du opp en mengde bakterier fra porene, til hudoverflaten, sier Anna Snelling fra University of Bradford i Storbritannia - en av forskerne som utførte forsøket.

Slike bakterier kan være et problem, blant annet for personer med dårlig immunforsvar, ifølge forskerne.

Å tørke hender og fingre med tørkepapir etter håndvasken ga best resultat i testen. Bare halvparten så mange bakterier kunne telles fra hendene etterpå, sammenlignet med å ikke tørke seg i det hele tatt, rapporterer magasinet New Scientist.

Testet tørketeknikker

Dyson AirBlade

Dyson Airblade

Foto: StromBer/Wikipedia Commons

14 frivillige ble satt til å håndtere rått kyllingkjøtt, før de ble sendt for å vaske seg med vanlig såpe i ett minutt. Som håndtørkingsmetode testet de ut tre ulike håndtørkere, i tillegg til papir.

Håndtørkerprodusenten Dyson har finansiert studien, og deres produkt AirBlade var en av testmaskinene. Dette er en modell man stikker hendene nedi uten at de berører hverandre, og hvor de blir blåst tørre av to flate stråler med sterk vind.

De andre to var klassiske varmluftsblåsere, som tar sikte på å tørke hendene ovenfra med en varm vind. Ifølge studien var det mer vanlig at forsøkspersonene gned hendene mot hverandre da de benyttet disse.

Etter de ulike tørkemetodene stemplet forsøkspersone hendene mot aluminiumsfolie, der bakteriemengden ble registrert.

Ikke gni, og sørg for å bli tørr

En del bakterier overlever en håndvask, men det å bli ordentlig tørr etterpå viste seg å være viktig for å holde mengden bakterier man overfører til neste gjenstand man berører til et minimum, ifølge studien.

30 sekunder under en varmluftsblåser gjorde bakteriemengden på registreringsflaten mindre enn dersom blåsetørkingen var begrenset til 10 sekunder. Ifølge artikkelen gjorde 10 sekunder i Dysons Airblade den samme nytten som 30 i de to andre.

Hvis forsøkspersonene holdt hendene adskilt i håndtørkerne, kunne metoden gjøre den registrerte bakteriemengden 37 prosent mindre enn hos de personene som ikke tørket seg, ifølge New Scientist.

Men det er ikke uvanlig å gni hendene mot hverandre i forsøket på å bli tørr, ifølge studien. I disse tilfellene, økte bakteriefloraen med 18 prosent, sammenlignet med når personene holdt hendene stille, ifølge New Scientist.

Gamlemåten best

Selv om produsenten av den nye gnifrie håndtørkeren antakelig er fornøyd med at denne typen i sum kommer heldigere ut enn den klassiske varmluftsblåseren, kan den likevel ikke skilte med å være mest hygienisk av tørkemetoder.

Forskerne tror metoden med papir er såpass god fordi den skraper av bakteriene sammen med fuktigheten, ifølge studien.

- Papirbruk utkonkurrerte alle de andre tørketeknikkene konsekvent, spesielt med tanke på bakteriemengden som ble igjen i håndflater og på fingertupper, skriver forskerne.

De innvender likevel at papirtørkebeholdere ikke er utømmelige kilder til tørrhet. Spesielt i intensive håndvaskperioder på offentlige toaletter, ligger ofte de sårt tiltrengte tørkene allerede brukt i overfylte søplekasser.

- Når dette skjer, forblir vaskede hender fuktige, og risikoen for å spre bakterier øker, skriver de i artikkelen.