I tusenvis av år har måltidet spilt en viktig rolle i menneskets sosialiseringsprosess og historie.

Nå tyder et arkeologisk funn i Israel på at festmåltidene var på plass allerede for 12 000 år siden.

Foruten skilpaddeskall, fant arkeologene også rester etter storfe i hulen nord i Israel.

Afp

Restene etter minst 71 grillede skilpadder og tre ville kveg forteller om et eldgammelt gravøl, med nærmere 40 gjester, skriver Forskning.no på sine nettsider.

Det er arkeologer fra Hebrew University i Jerusalem som har gravd fram restene etter etegildet i hulen Hilazon Tachtit, nord i Israel.

• Les også: – Ikke bare én meteoritt som tok knekken på dinosaurene

Det som gjør funnet spesielt, er at det viser at tradisjonen med å innta store fellesmåltider ble etablert 2500 år tidligere enn tidligere antatt.

– Måltider av denne typen knyttes gjerne til jordbrukssamfunnet, som ble befestet først for 10 000 år siden, forteller forsker Nils Anfinset fra Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Vktig funn

Arkeologer i arbeid inne i Hilazon Tachtit- hulen i Israel.

Afp

Etter den neolittiske revolusjonen begynte menneskene å fremstille egen føde gjennom foredling istedenfor å leve som jegere og samlere.

– Med det organiserte jordbruket festet andre samfunnsstrukturer seg, inkludert bofaste fellesskap der måltidet utgjør en viktig faktor, sier Nils Anfinset til NRK.no.

Han mener at funnet i Israel befester måltidets sosiologisk-historiske funksjon.

– Dette er helt klart et veldig viktig funn som viser hvilken viktig rolle måltidet har hatt opp gjennom historien – i mange tusen år, sier Nils Anfinset.