Mumieutstillingen, som åpnet 1. juli i California Science Centre i Los Angeles, er sensasjonell fordi det aldri tidligere har vært samlet så mange mumier på ett sted før. American Exhibitions Inc, i samarbeid med Reiss-Engelhorn Museums, har lånt mumier fra Europa, Sør-Amerika, Oseania og Asia for å vise at det er flere enn egyptere som kunne preservere hud og hår, skriver Heritage Key.
Kjendiser
De rundt 150 mumiene som er på utstilling, består av både mumifiserte mennesker og dyr. Blant annet er en av de eldste mumiene som har blitt funnet med i utstillingen. Det kalles «Detmold barnet» og stammer fra Peru. Det var rundt 10 måneder da det døde, og levde en gang mellom 4504–4457 f.Kr.
Andre høydepunkter i utstillingen er mumien av en tysk adelsmann som ble funnet med støvlene på i familiegraven av sine etterkommere. Det er første gang en mumiefamilie stilles ut, og dyr som ble mumifisert for å slå følge med de kongelige til evigheten vises frem.
- Les også:
Interesse for de døde
Men hva er det med disse godt bevarte likene som pirrer nysgjerrigheten vår?
Pål Steiner er egyptolog og religionshistoriker ved Universitetet i Bergen. Han jobber hovedsakelig med egyptisk religion, men har hatt mye å gjøre med mumier. Radiologer ved Haukeland skannet nemlig mumiene i Bergen i fjor for å få svar på spørsmål om hvordan de levde og døde, samt hvordan de var konservert.
– Vi kommer nærmere detaljene rundt mennesker som levde for over 1000 år siden. Deres liv og død tror jeg vekker vår interesse, sier Steiner. Vi fascineres av mumier nettopp fordi det er mennesker som har levd for så lenge siden og som er så godt bevart.
Han legger vekt på at vår forestilling om døden står i stor kontrakt til egypternes og at det automatisk får oss til å undre. Å bevare et lik er noe som få i vårt samfunn i det hele tatt vurderer. Vi står mellom å kremeres eller gravlegges i en kiste, mens egypterne tok vare på hele kroppen fordi de så på det som en måte å overleve på.
– Det er religiøse årsaker som står bak mumifiseringen. Det egentlige livet begynte etter man var død. Døden var en form for frelse, kan man si.
- Les også:
Mange liv etter døden
Egypterne forestilte seg at man levde i forskjellige paradisiske tilværelser. Man hadde en himmel hvor selve ånden vandret og en hage hvor de så for seg et spøkelse spise frukt, drikke og møte familien igjen. For å knytte disse forestillingene sammen, trengte man et «anker». Dette ankere var den mumifiserte kroppen i graven.
– De lot kroppen bli værende i graven slik at ånden og spøkelse kunne komme tilbake om natten når de hadde vært ute.
– Hva kan vi lære av mumiene?
Mumie i CT-scan avslører så mangt.
Foto: Trond Bergesen, Haukeland Universitetssjukehus– Ganske mye, ler han. Vi får vite mye om de religiøse forestillingene egypterne hadde ved å studere mumiene. Det er dette som hovedsakelig interesserer meg. Men for et år siden ble det gjort en CT-scan i Bergen fordi det var stor interesse blant medisinske historikere om hvilke sykdommer mumiene har hatt og levd med, samt spredningen av sykdommer, og hvilke parasitter de har vært borte i. Man kan altså lære mye om viktige medisinske spørsmål.
- Les også:
Så hva gjør du hvis du er interessert i mumier?
Pål Steiner foreslår å ta seg en tur til enten Oslo eller Bergen. I følge ham er mumiene best bevart på museet i Bergen.
Da mumiene kom på slutten av 1800-tallet så hadde man ikke noe sofistikert utstyr eller måter å behandle mumiene på, forteller Steiner. Isteden solgte man billetter til «mumie-åpninger» for å se hva som lå inni. Det kunne være amuletter, gull, papyrus og gamle tekster. Det har forårsaket at minst én av mumiene i Oslo er i ganske dårlig stand i dag, mens de i Bergen har en helt inntakt mumie.
- Se også: Kulturhisotiske museum, Oslo
- Se også: Bergen museum
- Hvis det ikke holder, så får man vel ta seg en tur til utlandet, avslutter Pål Steiner.
Og da har vel vi allerede presentert det beste tipset. Er du mumieinteressert nok, er det bare å vende nesetippen mot California.
- Les også:
