Sverdet fra ”Slaget på Re”

Hør Verdt å vite Spesial om letingen etter de nøyaktige slagstedene.

Det er de berømte slagene på Re som fylket og kommunen nå vil gi en nøyaktig plassering på kartet. Det er nemlig svært vanlig at stedsangivelser i sagaene refererer til det nærmeste kjente sted eller landemerke, men ofte ikke sier noe om avstanden dit.

Det er derfor ofte et mange kvadratkilometer stort område som er interessant for arkeologer som ønsker å finne det eksakte slagstedet. Når det gjelder slaget på Re i 1163 gir Snorres beskrivelser noen opplysninger, det skal blant annet ha skjedd nede ved elven, mens slag nummer to, i 1177, bare fant sted ”på Re”.

Slaget i 1163

Det var 1560 mann i Erling Skakkes hær som kom opp fra Tønsberg. Kun tolv kjøpmenn ble igjen for å forsvare byen. De møtte Sigurd Jarls hær som besto av 600 mann. 42 av Sigurds menn falt, mens Erling Skakke bare mistet ”noen få”. Sagaen forteller at Endrine Unge ble drept sju dager senere, noe som tyder på at stridighetene varte lenge.

Slaget i 1177

Nå er det Erling Skakkes sønn Magnus som leder hæren fra Tønsberg. De teller nå 1800 våpenføre menn og møter denne gangen Birkebeinerne, ledet av Øystein Møyla. Hans hær var muligens enda litt større. ”En mengde menn falt”, sier sagaen.

Svensk ekspertise

Arkeologene i Vestfold måtte til Sverige for å få hjelp til å finne slagstedene. Bo Knarrstrøm og hans ”slagfeltsteam” er kjent for alltid å finne det de leter etter.

En grundig gjennomgang av historisk materiale og tidligere funn ligger i bunnen når arkeologene prioriterer området, tar fram metallsøkerne og systematisk går over det i to meter brede striper.

-Det er ikke enkeltgjenstander, men sammensetningen av funnene som til slutt gjør at vi kan si: Her var det slaget sto, sier Bo Knarrstrøm. Det er nemlig ikke bare pil- og lansespisser av jern som forteller at det har vært kamp her. Under et slag faller det alltid av spenner, hekter, remmer og deler av brynjer.

En sverdtupp

Arkeologer er nøkterne mennesker. Selv når den 25 centimeter lange tuppen av et sverd ble gravet opp, var jubelen svært avmålt. Man måtte vente til et røntgenbilde kunne bekrefte funnet.

Og det skjedde snaue to uker senere. Da ble det også klart at en mengde andre funn som, på grunn av jord og leire, ikke var så lette å identifisere, også kunne klassifiseres som slagfeltgjenstander.

Er stedet funnet?

Åkeren ved Ramnes prestegård er en meget het kandidat til slagstedet i 1177, slår Lena Fahre fast. Det må imidlertid foretas flere undersøkelser og det må gås flere runder med Bo Knarrstrøm (bildet) og det svenske slagfeltteamet før historiebøkene vil bli komplettert.