Nå prøver forskere ved University of Texas å forstå den, relativt sett, langsomme nedbrytingen av celler som foregår i dette dyret. De tror at disse nakne jordrottene produserer ekstra store mengder med molekyler som har som jobb å merke ødelagte proteiner slik at disse kan erstattes raskt nok til at skade på cellene ikke oppstår.

Når denne mekanismen er forstått og disse molekylene identifisert, håper forskerne at denne kunnskapen skal kunne nyttes i behandlingen av aldersrelaterte sykdommer hos mennesker.

Hør professor Magnar Bjørås om teoriene rundt hvorfor nakenrottene lever så lenge.

I april 2002 besøkte Verdt å vite dr. Justin O’Riain (bildet) ved Universitetet i Cape Town. Han forsket den gang på det merkelige sosiale livet til disse dyrene. Her følger en nypublisering av artikkelen som ble skrevet den gang:

Hør reportasjen om nakenrottene på lab'en tl Dr Justin O'Riain

Vekselvarme

De nakne jordrottene er noe så sjeldent som et vekselvarmt pattedyr. Termometeret på laboratorieveggen viser 30 grader Celsius. –Det er omtrent temperaturen en halvmeter under bakken på Afrikas horn, forteller O’Riain, som også tror at det at disse dyrene ikke har pels, nettopp skyldes deres vekselvarme liv: Da er nemlig den beste måten å holde varmen på å ligge i en stor klynge. Og når man gjør det, da er det mye mer effektivt ikke å ha klær, eller i dette tilfelle pels, på seg.

Skvetne

Forskerne må hviske når de jobber i laboratoriene. De blinde dyrene skvetter lett av høye lyder og slikt skaper gjerne panikk i kolonien. Det romsteres i metervis med kunstige ganger der de grårosa gnagerne piler fram og tilbake. 7 cm lange, men en nykommer på labben legger raskt merke til at en av dem er mye større enn de andre.

Dronningen

Dronningen er betydelig større enn de andre. Også kroppens proporsjoner er forskjellige. Hun har nemlig en forlenget buk slik at hun kan føde flere barn. 28 nye individer fire ganger i året. Individer som enten blir soldater eller arbeidere. Og som vil leve i snaut 30 år. Ingen andre små pattdyr lever lenger. Hun hersker med jernhånd, dronningen. Med brutal vold undertrykker hun kjønnsdriften til de andre medlemmene av den 70 dyr store kolonien, og bare hun skaffer nye innbyggere.

Gemalen

Dronningens gemal er plukket ut blant de litt eldre hannene. Og han er lett å finne. Han er den aller minste og mest frynsete av dem, Det går 80 dager mellom hver fødsel og hver parring, men dronningen gir gemalen munnsex hvert 20 minutt døgnet rundt. Noe som da både holder testosteronnivået hans høyt og på sikt tar livet av ham. Forståelig nok. Ikke rart at stakkaren er koloniens mest puslete individ.

En sliten pølse med tenner

De er forferdelig stygge, sett med våre øyne, disse nakne jordrottene. 7 cm lange… et kort bredt hode… noen prikker til blinde øyne… ørene er to hull… grårosa… skrukkete hud… en sliten pølse med tenner. Og du ser fostrene og innvollene tvers gjennom huden. –De har gått sirkelen rundt. De er så stygge at de er blitt søte, sier O’Riain, - og glem ikke at vi er nakne vi også. Vi er den nakne apen…

Fortennene

De nakne jordrottene har to store gnagertenner slik som beveren har, men de sitter ikke inne i munnen slik tenner normalt gjør. De vokser på framsiden av overleppa, for at dyrene ikke skal få jord i munnen når de graver ganger. Rundt ansiktet sitter noen værhår. Noen tilsvarende vokser også andre steder på kroppen. De er med på å fortelle dyret hvordan omgivelsene ”ser ut” der nede i mørket. Og så har de i motsetning til andre jordrotter en lang hale. Den brukes når de må rygge og fungerer som blindes hvite stokk.

Eget toalett

Det er oppsiktsvekkende rent i de firkantene plastgangene. Ikke noe rusk og ikke noe avføring. –De rydder hele tiden forteller, Justin O`Riain, de har til og med egen do. Og dit går de selv om de er svært langt unna. Man har faktisk målt labyrintganger på hele 2 km til sammen.

Brutale

De fleste av dyrene har bittmerker. Det er dronningen som på denne måten markerer lederskap og også undertrykker de andres kjønnsdrift. Når dronningen en gang dør, vil de litt godt voksne hunnene begynne kampen om å bli den nye dronningen. Det er en kamp på liv og død som kan gå over måneder. Langsomt og blodig dreper de hverandre inntil bare en er igjen, og dødsbittet, det setter de rett i hjertet, gjennom ribbenene.

Nytt for vitenskapen

Forskerne vet ikke hvorfor disse dyrene har utviklet et så spesielt og enestående levesett. Dr. O’Riain tror at det at de er blinde, det har ført dem sammen. Det kan nemlig være vanskelig å finne rotfrukter der nede under bakken. Var de en koloni, så var de jo flere til å lete etter mat… Og så har, etter hvert, det spesielle, insektaktige levesettet utviklet seg. - De flytter grenser hele tiden, dette mest sosiale men samtidig mest brutale av alle pattedyr, sier zoologen Justin O’Riain.