800 meter rett ned under Longyearbyen finnes en bergart som kan bli lagringsplass for CO2. Forskere og studenter ved universitetsstudiene i byen har funnet fram til den spesielle sandsteinen etter flere uker med prøveboringer. Bergarten er porøs og det er en av de viktigste egenskapene forskerne ser etter når de forsøker å finne CO2-lager.

Gammel havbunn

Sandsteinen ble dannet for om lag 220 millioner år siden og var trolig opprinnelig en stor sandbanke under et grunt hav. Den stammer fra en tid da det var dinosaurer og middelhavsklima med lange flotte strender på Svalbard, noe som funnene av fossiler i bergarten bekrefter.

Nå skal steinprøvene gjennom nye analyser og dersom de bekrefter at sandsteinen kan absorbere CO2 i væskeform, vil bergområdet bli framtidas CO2-lager på Svalbard. Planen er at CO2 fra kullkraftverket i byen skal fanges opp av et renseanlegg og sendes ned i dypet for lagring. Dette lageret er et av de viktigste tiltakene for å nå målet om å gjøre Longyearbyen til et CO2-fritt samfunn.

Snur tankegangen

- Vi har gjort noe som er uvanlig, sier professor Alvar Braathen ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Han har ledet prøveboringene og er fornøyd med resultatet.

- Til nå har man først fanget gassen, for så å begynne å lete etter en lagringsplass. Vår strategi er at vi først vil finne et mulig deponi for gassen, og så satse på å fange den opp, forklarer Braathen.

Direktør for UNIS, Gunnar Sand, tenker enda større. Han vil nå satse på å bygge opp et større laboratorium det forskere kan teste ut ulike problemer knyttet til lagring.

- I tilknytning til det vil de også utvikle et studietilbud som kan bidra til at vi får et demonstrasjonssamfunn ikke bare for Norge, men også for resten av verden, sier han.

SE: Kutter CO2-utslipp i Longyearbyen

Stefanie Härtel viser fram en borprøve av sandsteinen som kan bli framtidas CO2-lager.

Foto: Sverre Krüger/NRK