Her har periphyllaen påvirket hele næringskjeden, og jaget vekk alle konkurrenter. Det har ført til at fiskere i Lurefjorden har gitt opp å fiske her. I redskapen havner bare en masse maneter.
Ulf Båmstedt
Professor Ulf Båmstedt på Marinbiologisk stasjon ved Universitetet i Bergen tror periphyllaen spiser nøkkelbytte for større fisk i tillegg til at maneten tar småfisk. Det har ført til at stor fisk ikke finner riktig størrelse på byttet i Lurefjorden. Et annet resultat er at periphyllaen på denne måten har karret til seg topp-posisjonen i næringskjeden.
Vanskelig å studere
I nesten 10 år har Ulf Båmstedt arbeidet med å finne forklaringer på hvordan periphyllaen har klart å ta seg til rette akkurat i Lurefjorden. -En del av svaret ligger i fjordens topografi, sier Båmstedt. Lurefjorden har nemlig et lukket system med en grunn terskel på ca 20 meter, noe som hindrer store mengder Atlanterhavsvann å trenge inn. Fjorden er dessuten rik på dyreplankton som småkreps, pilorm og krill, som er periphyllaens føde. Dessuten er det ingen dyr som spiser maneter i denne fjorden.
På grunn av de store forekomstene av Periphylla periphylla, har forskere fra flere land besøkt Lurefjorden for å studere denne maneten. En amerikansk forsker som besøkte fjorden kunne fortelle at han hadde trålet i amerikansk farvann i 10 timer på 2000 meters dyp med ett individ som eneste fangst. Men forskeren får problemer med periphyllaen så snart den kommer opp av sjøen for å bli oppbevart i et laboratorium. Maneten viser da en atferd som ingen har greid å forklare. Etter noen dager fordøyer den seg selv, slik at det blir et stort hull i manetens svømmeklokke. Naturlig nok vanskeliggjør dette nærmere studier av periphyllaen.
Kan bli 30 år
Forskerne mener at periphyllaen kan bli opptil 30 år gammel, noe som også indikerer at den utvikler seg seint. Befruktede egg legges på dypt vann der de flyter fritt i flere måneder uten å ta til seg føde. Så snart den unge maneten har utviklet sine 12 tentakler (fangarmer), begynner den med sin døgnrytme som den holder fast ved livet ut; å svømme hundrevis av meter oppover i vannlagene på nattestid, mens den synker ned i dypet på dagen. Store periphyllaer kan henge urørlig i vannet på timesvis.
Viktig hjelpemiddel
For 3 år siden investerte Universitetet i Bergen i en såkalt ROV- Remotely Operated Vehicle- en undervannsfarkost som har vært til stor hjelp i den marine forskningen. Oljeindustrien har benyttet seg av farkosten i 25 år i undersjøisk arbeid. ROV'en er en slags robot-plattform som kan dykke ned på alle havdyp. Den kan gjøre videoopptak med utmerket kvalitet samt samle inn prøver. Tidligere gikk grensen for tilsvarende undersøkelser ved 30 meter som er max dybde for dykkere. Samtidig representerer 30 meters dyp bare en ørliten del av verdens havdyp. Derfor har ROV'en på mange måter revolusjonert den marine forskningen. Med kamera og infrarødt lys installert på ROV'en, for å forstyrre den lyssky periphyllaen minst mulig, har forskerne kunnet dokumentere en rekke sider av periphyllaens liv som var umulig før. Et unikt opptak fra Lurefjorden viser en sjelden situasjon der en periphylla tilfeldigvis har manøvrert seg ned på bunnen ved en sjøanemone. Opptakene viser at anemonen dermed fordøyer en fullvoksen periphylla i løpet av noen timer, slik at maneten selv blir et bytte.
Ingen fare for store manetinvasjoner
På tross av at periphyllaen har klart å havne øverst på næringskjeden i Lurefjorden, tror ikke professor Ulf Båmstedt at det er er noen stor fare for tilsvarende oppblomstringer i andre fjorder. -Til det er Lurefjorden for spesiell når det gjelder topografi, mener han, men legger til at Halsafjorden på Nordmøre også har store forekomster av periphylla. Likevel er det en økende bevissthet rundt manetinvasjoner rundt om i verden. Skrekkeksemplet er Svartehavet. Her skjedde det skjebnesvangre at en ribbemanet, som har sitt naturlige tilhold utenfor USA, ble skylt ut i Svartehavet sammen med ballastvann i 1987. Det første til et sammenbrudd i fiskeriene i Svartehavet, som fram til da representerte en verdi på 250 millioner dollar årlig.
Båmstedt tviler på at noe lignende kan skje i norske farvann, fordi kystsystemet er åpent ut mot Atlanterhavet.
-Målet med vårt forskningsarbeid er å finne nøkkelfaktorene til periphyllaens oppblomstring, noe som gir oss muligheten til å kunne styre en slik utvikling i en økologisk sammenheng, sier Ulf Båmstedt.
Kari Hustad,
Schrödingers katt torsdag 10, mai kl. 19.30