Else Nicolaysen blir nå hørt takket være Jostein Kråknes' doktoravhandling. Foto: NRK

- Livet mitt ble et smertehelvete, sier Else Nicolaysen i Landsforeningen For Nakkesleng-skadde.

- Jeg ble påkjørt bakfra mens jeg sto stille i en rundkjøring. Nakkeslengen hun fikk den dagen forandret livet hennes totalt. Nattesøvnen for-svant, det samme gjorde det sosiale livet.

- Smertene tømmer kroppen for krefter, sier hun.

- Likevel er det verste at vi ikke blir trodd, sier Else Nicolaysen. - Leger og helsevesen har ikke trodd på det jeg har sagt, sier hun. Hun ser helt frisk ut.

- Fordi det ikke fins synlige skader i nakken, blir vi kalt for sutrekopper og hypokondere. Vi er bitre, men nå blir vi kanskje hørt, sier hun.

Her er skaden!

Bilde av en frisk person viser svart bånd i nakken. Foto: NRK

På skjermen dukket det opp bilder som ingen tidligere har forstått viktigheten av. Jostein Kråkenes, dr. med. ved Universitetet i Bergen har nettopp disputert til doktorgrad på nakke-slengskader. Ved å bruke en MR-maskin og forstørre bildene av nakken kraftig opp, har han klart å finne ut hvor de fleste nakkesleng-skadene sitter. Og ikke minst hvordan de ser ut. 92 pasienter med flere år gammel skade i nakken ble undersøkt.

Sitter øverst

Slik ser et MR-bilde av nakke-slengskade ut. Båndet er grått. Foto: NRK

Jostein Kråkenes har funnet ut at de fleste slengskadene oppstår i de to øverste nakkevirvlene, ikke nederst i nakken slik man tidligere har trodd. Det oppstår strekkskader i båndstrukturene som fester hodet til nakkevirvlene, sier han. Disse båndene holder altså hodet på plass, og de er i normale tilfeller svarte.

Alvorlig skadd

Bildene som så dukker opp på skjermen er av en person som har alvorlig nakkeslengskade.

- Båndene her er grå, sier Jostein Kråkenes. Båndene har fått så kraftig strekk at de har mistet sin funksjon. Jo mer alvorlig skaden er, desto mer av båndet er gråfarvet. Er skaden liten, kan båndene ha små nyanser av grått i seg.

Hjelpen kommer

Ingen har forsket på MR av nakkeslengskader selv om MR-teknikken har eksistert lenge. Foto: NRK

- Nå vet vi hvordan en nakkeslengskade ser ut, og hvor den sitter. Dermed er det lettere å finne ut hva man kan gjøre for å helbrede slike pasienter, sier Jostein Kråkenes. Medisinforskerne har gode tradisjoner på å finne løsninger på problemene når man vet hvor man skal sette tiltakene inn.

- Men hvorfor har ingen gjort dette før? MR-maskinene har jo eksistert lenge?

- Det er vel ingen som har hatt ideen før, sier han. Det virker som øvre nakkeledd har vært et blindt område, det er nesten ikke skrevet noe om eller forsket noe på dette før.

Bilindustrien

- Bilindustrien bør kjenne sin besøkelsestid, sier Jostein Kråkenes. Foto: NRK

Jostein Kråkenes mener også at bilindustrien nå bør kjenne sin besøkelsestid.

- Vi vet hvor skadene sitter, og at dagens nakkestøtter ikke fungerer så bra som de burde, poengterer han. - Dette kan kanskje føre til at fremtidens biler har nakkestøtter som er bedre tilpasset å fange opp hodet i en kollisjon, slik at man unngår nakkeslengene.

Kan ikke hjelpe alle

De fleste pasientene har skade i de øverste nakke-virvlene. Foto: NRK.

- Betyr dette at alle som har fått nakkesleng kan få en diagnose?

- Jeg regner med at 85-90% av alle pasientene som har skade, har den i de øverste nakke-virvlene. Disse vil få en diagnose, sier Kråkenes.

- Men vi klarer ikke å se skader lenger nede i nakken. Det blir for komplisert med dagens utstyr. Dermed kan det være at det fins pasienter som har slengskade i nedre del av nakken, men som vi ikke klarer finne, sier han.

Søksmål

Jostein Kråkenes tror det kommer mange søksmål fra nakkeslengpasienter når de nå har større sjanse for å bli trodd. Foto: NRK

Else Nicolaysen og Landsforeningen For Nakkeslengskadde jubler over oppdagelsen. Dette betyr at nå kan de bli trodd. Både Else Nicolaysen og Jostein Kråkenes tror at forsikringsselskapene nå kan vente seg en rekke søksmål på bordet.

- Nakkeslengpasientene har ikke blitt trodd før. Vi har blitt avvist, legene har sagt det er psykisk, og at det går over av seg selv, men det gjør det ikke, sier Else Nicolaysen. - Så fort bevisene kommer på bordet er det nok mange som vil gå til sak, sier hun.

Sendt i Schrödingers Katt torsdag 21. oktober 2004.

Lyd og video