Plystringen er en del av doktorgradsavhandlingen til Will Archer Arentz. Han er student ved Institutt for informasjonsvitenskap ved NTNU i Trondheim.

Will Archer Arentz har laga programmet til plystremaskina (Foto: NRK)

Han har klart å løse det meget kompliserte problemet med å få PC’en til å oversette plystrelyder til noter og samtidig klare å lese falske og unøyaktige plystrelyder. Det betyr at altså at de som plystrer eller synger stygt og falskt får hjelp.

- Man kan enten plystre, nynne eller synge inn i maskina, sier Arentz. Hvis man synger for sakte, eller for fort, eller i feil dur, fikser den også det når programmet er helt ferdig utviklet, fortsetter Arentz.

Han griper fatt i mikrofonen som er koplet til hans PC, plystrer et par strofer av ”Let it be” og får straks respons. Høyttalerne i PC’en gjengir det samme som han plystret. Noter kommer opp på skjermen. Deretter kommer det opp en tekst som sier at han har plystret riktig Beatles-låt med opptil 80% nøyaktighet.

Kalkulerte utregninger

Komplisert formel (Foto: NRK)

Men hvordan er dette mulig? Doktorgradsstudenten forteller at det hele går ut på å få datamaskina til å regne ut hvilken sang som ligger nærmest plystrelydene. PC’en går gjennom en database med sanger og leter etter det som matcher best mot det den har registrert. Dermed kan man plystre falskt og uriktig og likevel ha en sjanse.

Parring

Del av programmet som Will Archer Arentz har laget

Regnestykket som måtte til for å lage programmet er langt og komplisert. PC’en har lagd ulike programmer som kan registrere blant annet takt og tone. Den har lagd gode og dårlige programmer. De lange søylene er såkalt flinke, - flinke til å registrere takt eller tone. De korte er tilsvarende dårlige. De dårligste kastet maskina i søpla. Deretter ble de beste programmene parret med hverandre. Avkommet arvet foreldrenes egenskaper, men ikke alle ble gode nok. De dårligste gikk igjen i søpla. Og slik fortsatte parringen i flere tusen generasjoner til programmet ble perfekt.

Anvendelse

PC-programmet kan altså brukes i sangsammenhenger. Ansatte i platebutikkene opplever ofte at en kunde kommer inn, nynner på en sang han gjerne vil ha på CD, men bak skranken er det ikke alltid like lett å forstå hva det er snakk om. Jomar Bakken, butikksjef i Free Record Shop på City Syd i Trondheim, sier de sånn sett opplever litt av hvert. Minst to ganger i uken kommer det noen og nynner fram en sang de gjerne vil kjøpe.

- Ikke alltid like forståelig. Da kunne det kanskje vært greit med litt teknisk hjelp over disken, sier Arild Bakken.

- Med dette programmet kan du teste om du er flink til å synge, sier Will Archer Arentz. Det kunne kanskje være noe for dem som vil på Idol, for det er jo veldig mange som har dummet seg ut på TV. Nå kan man unngå dette ved å teste om man har noe der å gjøre, mener han.

Men oppfinnelsen åpner også for mer hverdagslige bruksområder. Det betinger at man på forhånd har programmert en spesiell plystrelyd inn i en boks som man setter i stikkontakten i veggen der en bor.

- Når du kommer hjem, kan du plystre en strofe, og plutselig har TV’en slått seg på av seg selv, avslutter Arentz.

Will Archer Arentz demonstrerer plystremaskina for vår reporter Børge Jomaas (Foto: NRK)

Se videoinnslaget her:

Plystremaskin (ISDN/modem)

eller Plystremaskin (bredbånd).

Sendt i Schrödingers katt torsdag 29. april 2004.

Lyd og video