Det er analyser av et stort tallmateriale fra et samarbeidsprosjekt mellom Kreft-registeret og Radiumhospitalet som viser de oppsiktsvekkende årstidsvariasjonene i prognosene for de vanligste kreftsyk-dommene i Norge. Til sammen 120.000 tilfeller av bryst-, prostata- og tykktarmkreft er undersøkt. To spørsmål var viktige: Når på året ble behandlinga satt i gang, og hvordan hadde det gått med pasientene? Tallenes tale er klar: dødeligheten er opptil 30 prosent lavere for dem som får diagnose og starter behandling seint på sommeren og på høsten. Årsaken er trolig at D-vitamin-innholdet i kroppen er på det høyeste nettopp da.

- Resultatene er oppsiktsvekkende fordi de er overraskende og fordi vi er de første som har gjort slike undersøkelser. Det sier professor Johan Moan ved Institutt for Kreftforskning.

Sola gir D-vitamin

Sola er vår viktigste kilde til vitamin D

Bakgrunnen for å undersøke årstidenes betydning for kreften, var følgende: De siste ti årene er det gjort en rekke undersøkelser i andre land på den nordlige halvkule som viser forskjeller mellom sør og nord. De som bor i sør er gunstigere stilt, både når det gjelder forekomst og helbredelse av en rekke kreftformer. En av teoriene er at dette har med vitamin D å gjøre, siden sola er vår viktigste kilde til dette vitaminet. Fra før er det kjent at vitamin D virker hemmende i utviklingen av flere kreftformer, og at den virker hemmende på celle-deling. Forskerne ville undersøke om det var mulig å finne tilsvarende forskjeller mellom sør og nord også i langstrakte Norge. Men de fant, overraskende nok, ingen vesentlig nord-sørforskjell i dødeligheten for de tre vanligste kreftformene, brystkreft, prostatakreft og tykktarmkreft.

Vintersol gir ingenting

Utsikten til å bli frisk er bedre om sommeren og høsten

Nærmere undersøkelser viste at det ikke er breddegraden som betyr noe for de store variasjonene i D-vitaminnivået hos Norges befolkning, men årstidene. D-vitamininnholdet i blodet vårt viser store variasjoner, avhengig av når på året målingene blir gjort. Vintersola inne-holder nesten ikke UV-stråler og stimulerer derfor heller ikke D-vitaminproduksjonen. Derfor har alle som bor i Norge, enten de bor i sør eller nord, mye mer D-vitamin i kroppen på seinsommeren enn på seinvinteren. Analysene viser da også at når diagnosen stilles om sommeren eller høsten, når D-vitaminstatusen er best, er utsikten til å bli frisk betydelig bedre enn om diagnosen stilles om vinteren eller våren, når nivået av D-vitamin er lavt.

Nok med små soldoser

Johan Moan anbefaler å nyte sola med måte

Det er sommersola som gjør den store forskjellen, den er vår aller viktigste D-vitaminkilde. Sol-strålene sørger for at vitaminet D3 dannes i huden og seinere transporteres til levra, der det omdannes og lagres. Et par måneder etter at sola er på sitt mest instense, er D-vitaminlagrene fylt opp. Problemet er at det er de samme solstrålene som gjør oss brune, som gir oss hudkreft og som gir oss D-vitamin.

- Heldigvis trenger vi bare litt sol for å få nok D-vitamin. Store soldoser, slike som gjør oss sol-brente, bryter faktisk ned D-vitaminet som de små dosene laget, sier Johan Moan. Han anbefaler at vi nyter sola med måte, og at vi holder oss langt under de soldosene vi blir solbrente av. - Det er heller ingen enkel løsning å spise store doser D-vitamin, det kan være skadelig hvis man får for mye, sier Moan.

Nye undersøkelser

- Det er viktig å følge opp studien med kliniske undersøkelser, sier Trude Eid Robsahm

Det er forsker Trude Eid Robsahm ved Kreft-registeret som har utført studien.

- Det er viktig å huske at en ikke kan trekke bastante slutninger av en slik studie som vi har gjort. Den må etterprøves og følges opp, for eksempel med en klinisk studie, understreker hun.

Undersøkelsen gir ikke svar på hva D-vitaminet gjør, og hvorfor det er så viktig med mye D-vitamin akkurat når behandlingen starter.

- Undersøkelsen sier heller ikke noe om hvilke konsekvenser dette kan få for behandlingen av kreft, men det er spørsmål som det i framtida er naturlig å undersøke nærmere. Kanskje blir det aktuelt å bruke sol som et ledd i behandlingen, kanskje må man intensivere jakten på et syntetisk stoff som virker på samme måte som D-vitamin, uten de samme bivirkningene, sier Johan Moan.

Les mer på Krefregisteret.

Les om D-vitaminets to ansikter.

Se videoinnslag om Sol og kreft (ISDN/modem)

eller Sol og kreft (bredbånd).

Sendt på Schrödingers Katt torsdag 13. november 2003.

Lenker