Thira i solnedgang
Mange mer eller mindre seriøse forskere har plassert Atlantis på kartet på vidt forskjellige steder: Sverige, Helgoland-bukta, Syrte, Azorene. Ja, til og med Sahara-ørkenen har vært utpekt som stedet der Atlantis sank i havet for over 9.000 år siden. På begynnelsen av 1960-tallet påsto den greske professoren Angelos G. Galanopoulos at han satt med beviser for at det sunkne Atlantis hadde ligget midtveis mellom Kreta og det greske fastland. Han tidfestet Atlantis' undergang til året 1410 f.Kr., da et voldsomt utbrudd av vulkanen Santorin førte til at landet forsvant i havet. Utgravninger på øya Thíra (Santorini) fra 1967 av har vist at denne eksploderte ved et voldsomt vulkanutbrudd ca. år 1520 f.Kr.
Ikke bare én myte
Ur-Athen gikk også til grunne
Professor Vigdis Songe Møller ved Filosofisk Institutt på Universitetet i Bergen har studert kilden til myten om Atlantis godt. Det er Platons to dialoger i verkene Kritias og Timaios. Hun forteller at myten om Atlantis også er myten om en annen stat, ur-Athen, som også gikk til grunne samtidig med at Atlantis forsvant. Athen ble slukt av jorden - Atlantis av havet.
- Hvis vi kikker nøyere på hvordan disse to samfunn beskrives, så kan de leses som en slags illustrasjon av to helt motsatte prinsipper som Platon opererer med i sin metafysikk, sier Songe Møller. - Jeg tror at han, ved hjelp av disse to statene, vil ha frem to helt ulike statssamfunn som går i hver sin retning.
To ulike samfunn
Kvinnemotiv fra Atlantis-myten
Ur-Athen er symbolet på enhet og stabilitet, orden og grenser - her bodde for eksempel menneskene i de samme husene i generasjoner, de så like ut og overlot alltid husene til sine barn. Atlantis representerer derimot "tohet", mangfold, overflod og grådighet. Tohetsprinsippet kommer særlig fram gjennom at samfunnets grunnlegger, havguden Poseideon, fikk tvillinger med en jordkvinne - som igjen fikk tvillinger, slik at det hele tiden skjedde en fordobling av befolkningen i Atlantis. Og her bodde man slett ikke i hus som var sparsommelige, de var tvert i mot overdådige.
Platons advarsel blir neglisjert
Men Platon advarer leserne mot en lettvint forståelse for hva bildet av Atlantis skal være. Han sier at mange vil nok tro at folket her har vært lykkelige og levd et velsignet liv. For de som kan tenke klart, så skulle det være ganske åpenbart at de levde et nokså miserabelt liv, sier Platon.
På vei til Atlantis - i Sverige?
- Likevel har mange sett på Atlantis som et idealsamfunn, sier professor Songe Møller, - altså nettopp det som Platon helt eksplisitt advarer mot. Atlantis er jo blitt brukt i nasjonale myter, altså hos folk som gjerne vil se Atlantis som sin perfekte urtid. Blant dem var Olaf Rudbeck, en svensk vitenskapsmann, botaniker og arkeolog på 1600-tallet. Han skrev et svært 4-binds verk som han kalte Atlantica, hvor Atlantis var plassert i Sverige. De opprinnelige menneskene snakket svensk, og hovedstaden Uppsala var verdens navle!
Fåfengt å lete etter Atlantis
Atlantis-myten lever i mange kunstuttrykk
- Jeg vil jo tro at det er fåfengt å lete etter Atlantis, sier Songe Møller. - Fordi Platon mange steder bruker myter i sine dialoger, myter som helt åpenbart ikke har noe med virkelighetens verden å gjøre. Nå skal det jo sies at han gjør en god del for å bestemme Atlantis rent geografisk. Men hvis man følger hans geografiske bestemmelser, finner man ikke noe land der. Og det skulle også godt gjøres at det skulle passe til alle disse spesielle trekkene som Platon har funnet på for å beskrive helt spesielle fenomener innenfor hans tankeunivers. Jeg har heller aldri hørt om noen som faktisk har ment at Athen en eller annen gang sank i jorda, så det er jo også en myte.
Ingen grunn til å lete, sier Songe Møller
- Jeg er verken historiker eller arkeolog, sier Vigdis Songe Møller, - men slik som Platon har konstruert sin dialog – og den rollen som Atlantis spiller der – så gir han ihvertfall oss ingen grunn til å lete etter Atlantis. Det er et filosofisk, fiktivt univers som han tegner i sin dialog.
Sendt på Schrödingers Katt 19. juni 2003.