Det er trolig ikke eksos fra biler som er årsak til at stadig flere av oss sliter med astma og allergier. Mye tyder på at årsaken er over-renslighet. Dette kalles "hygiene-hypotesen". En ny studie, publisert i tidsskriftet Nature Medicine, dokumenterer dette. En av artikkelforfatterne, immunologen Graham Rook, slår fast at vi er altfor renslige.

Harmløs bakterie

Graham Rook

I laboratorietester med mus har Rook og hans stab påvist at vaksinering med en harmløs mikrobe fra miljøet rundt oss kan forebygge og behandle astma.

Bakterien som brukes i vaksinen er beslektet med tuberkelbasillen og leprabasillen (forårsaker spedalskhet). Men i motsetning til disse er ikke Mycobacterium vaccae sykdomsfremkallende.

Oppdaget i Uganda

De gunstige virkningene av Myco - bacterium vaccae ble oppdaget for 30 år siden av Rooks kollega, professor John Stanford.

Da han arbeidet i Uganda, merket han seg at folk i bestemte områder av landet virket bedre beskyttet mot tuberkulose og spedalskhet.

Han ville finne ut hvorfor. Var det noe i menneskene eller miljøet de levde i? Gjennom ti år samlet Stanford gjørme-prøver fra hele Uganda for å finne den gunstige mikroben. Han testet prøvene i laboratoriet og fant til slutt at en mykobakterie (soppbakterie) som finnes i gjørme og vann, spontant gjorde folk uimottakelige for spedalskhet og tuberkulose.

John Stanford

Før han gikk videre med sin oppdagelse, ville John Stanford være helt sikker på at bakterien var ufarlig. Han testet den derfor først på seg selv og sin egen familie. Både kona Cynthia Stanford og flere andre familiemedlemmer kunne etter hvert rapportere at de hold seg friskere enn før. Cyntias mor opplevde til og med at kreften hun led av, gikk tilbake!

Klinisk forskning

Disse iakttakelsene i familien til Stanford var så lovende at det nå gjøres en rekke kliniske utprøvinger på flere ulike sykdommer over hele verden.

Mycobacterium vaccae har allerede vist at den er effektiv i behandlingen av astma. Ved Southampton General hospital i Storbriannia foregår det nå utprøving av ”Stanfords bakterie”.

Inntil nå har forskerne bare kunnet gjette seg til hvorfor Mycobacterium vaccae hadde virkning. Studien til immunologen Rook er den første som beviser at den virker ved å aktivere de hvite blodcellene som regulerer immunsystemet.

Den moderne tid har gitt oss mange goder, men de har sin pris. Avstanden mellom oss og mikrobene vi utviklet oss sammen med, har gjort oss mer mottakelige for sykdom.

Nå som vi forstår hva årsaken er, kan vi begynne å erstatte de mikrobene vi mangler.

Tore Rosshaug,

Schrödingers katt 6. juni 2002

Lenker