Mobberne er ikke sinte eller på annen måte følelsesmessig ute av kontroll - de er beregnende og kalde og de har oppsøkt offeret med hensikt.

-Det er et smart opplegg. De leter etter svake punkter som de kan begynne å pirke i, sier professor Erling Roland ved Høgskolen i Stavanger (HiS)

Oppsøkende aggressive

Han mener å ha vitenskapelig dokumentert at drivkraften bak mobbing er proaktiv aggressivitet. Mobberne er oppsøkende aggressive mot andre fordi de liker maktfølelsen det gir dem. Det motsatte er reaktiv aggressivitet hvor man f. eks . handler negativt mot andre fordi man er sint på vedkommende, forteller Roland.

Illustrasjonsbilde

Er du proaktiv aggressiv, oppsøker du et offer fordi du vil ha noe igjen. Det kan være at man ønske å stjele penger fra noen eller at man vil se en annen person bli redd eller engstelig. Undersøkelsen viser også at denne målbevisste plagingen øker med alderen.

Den andre viktige stimulansen mobberne får, er gruppetilhørigheten. Det er svært ofte grupper som mobber, og når en gjør noe dumt sammen mot en annen, øker følelsen av tilhørighet og samhold. -Det er en "felles fiende-psykologi", sier Roland. Undersøkelsen viser at jentene blir mest stimulert av denne tilhørigheten, mens guttene stimuleres mest av maktfølelsen.

Ikke synd på mobberne

Erling Roland har forsket på mobbing i over tjue år og han er i dag senterleder ved Senter for adferdsforskning ved HiS. Undersøkelsen er gjennomført sammen med stipendiat Thormod Idsøe og de to har analysert svar fra 3884 elever i grunnskolen.

Erling Roland

-Undersøkelsen vår viste for første gang en klar sammenheng mellom mobberne og proaktiv aggressivitet. Vi har lenge visst at det ikke er synd på de som mobber. Nå kan vi for alvor avlive myten om at mobberne er stakkarer som plager for å hevde seg, sier Roland.

Om lag 35 000 barn mobber regelmessig på norske skoler og Roland mener mobbing er det største velferdsproblemet i dagens skole. Det er flere gutter en jenter som mobber og det er også flest gutter som er mobbeoffer.

Mobiltelefon

Men på et område er jentene på linje med guttene - mobbing med mobiltelefon. Det viser seg at mobbing med mobiltelefon er mer utbredt en vi har trodd, sier Roland. Denne mobbingen kommer også på toppen av ”vanlig” mobbing og er å betrakte som fjernmobbing: Mobberne er ikke i direkte kontakt med sine offer.

Psykopater?

Proaktiv aggressivitet er som oftest lært.

-Hvis det lønner seg å oppføre seg slik på hjemmebane eller sammen med kamerater utenfor skolen, er det en stor risikofaktor, sier Roland. Mobberne kan ha veldig mange positive sider. De kan være sjarmerende og hyggelige i mange situasjoner, men har lært seg til at de blir belønnet ved å plage andre.

-Personligheten er ikke satt når et menneske er så ungt som i denne undersøkelsen, men vi kan nok si at mange står i fare for å utvikle personlighetsforstyrrelser som psykopati som voksne.

Nulltoleranse

Undersøkelsen betyr også totalt farvel til en forsonende holdning til mobberne. Roland understreker hvor viktig det er å innse at det ikke fins noen unnskylding for denne mobbingen.

Illustrasjonsbilde

-Det er veldig viktig at lærere og foreldre er veldig tydelige. De må slå fast at dette ikke er akseptabelt og at de vil følge opp mobberens oppførsel i framtida. Vi skal ikke være fiendtlige, men tydelige, sier Roland.

Forskeren mener at dette også er god medisin for en slik type personlighet. Hvis f.eks. en lærer greier å få kontroll over en slik person og sørge for stabilitet over tid, vil det mest sannsynlig også påvirke personligheten.

Lars O. Skjønberg,

Schrödingers katt torsdag 2. mai 2002.

(Bildene i artikkelen viser mobbesituasjoner illustrert av elever i klasse 9B ved Gosen skole i Stavanger)

MOBBING