Hopp til innhold

Dette kan være verdens eldste kunstverk

Redatering av håndsjablon i Indonesia kan velte teorien om at européerne var først ute med å male på hulevegger. – Dette kommer til å føre til en jakt etter gammel kunst, sier ekspert.

SCIENCE-CAVES/ Handout of a Babirusa ("pig-deer") and a hand stencil

Mens europeere gjerne tegna mammuter tegna de hjortesvin i Sørøst-Asia. Håndomriss ble åpenbart malt både helt vest og helt øst i Eurasia.

Foto: HANDOUT / Reuters

Hånda du ser nederst på bildet er et av de eldste kunstverk vi vet om, kanskje det aller eldste.

Det er ikke sikkert vi noen gang får svar på om det er noen tusen år eldre eller noen tusen år yngre enn tilsvarende kunst i vår del av verden. Det viser uansett at denne måten å uttrykke seg på ikke nødvendigvis ble funnet opp i Europa.

Hjortesvin og håndsjablon

Hulemaleriene det er snakk om ble oppdaga i ei kalksteinhule på den indonesiske øya Sulawesi allerede på femtitallet. På den tida trodde forskerne maleriene var omtrent 10.000 år gamle, og denne forestillinga har holdt seg helt til nå nylig.

En gruppe arkeologer fra Griffith University i Australia under ledelse av Maxime Aubert analyserte små biter av kalsitten som dekker maleriene.

Ved hjelp av thorium 230-datering fant de ut at bildet av hjortesvinet er minst 35.400 år gammelt, og at håndsjablonen er minst 39.900 år gammel.

Ifølge rapporten, som er publisert i Nature, gjør dette håndomrisset til verdens eldste av sitt slag, mens hjortesvinbildet er omtrent like gammelt som de første store dyrebildene vi vet om i Europa.

– Enorme mengder uoppdaga informasjon

Alistair Pike, den britiske arkeologen som i 2013 identifiserte det vi – i hvert fall fram til nå – har kalt "verdens eldste hulekunst", tror det nye funnet vil utløse en hulekunstjakt.

– Denne rapporten sier noe om hvilke enorme mengder uoppdaga informasjon som eksisterer i Asia, sier han til Nature.com.

Til New Scientist sier samme mann at de har vært først ute med mye forskjellig i Øst-Asia.

– Når land som Kina begynner å undersøke alle sine utgravingssteder og huler ordentlig kommer forståelsen vår til å bli revolusjonert.

Han foreslår at forskere begynner å lete langs den sørlige migrasjonsruta ut fra Afrika, for eksempel i India.

– Vi kommer nok til å få massevis av bilder av hulemalerier folk har lyst til å få datert.

– Europa var ikke spesielt

Det har vært en vanlig oppfatning at det å uttrykke seg kunstnerisk starta med de tidlige européerne, en oppfatning som med det nye funnet får et presist og hardt skudd for baugen.

– Nå kan vi bevege oss bort fra tanken om at Europa var spesielt. Mange har trodd de tidlige européerne var mer bevisste på seg selv og sine omgivelser, nå kan vi konkludere med at dét ikke er sant, sier rapportens hovedforfatter Maxime Aubert til Nature.com.

Forklaringene som nå gjenstår er at kunst i form av malerier enten oppsto uavhengig av hverandre på flere steder i verden, eller at det var noe mennesket begynte med allerede før utvandringa fra Afrika begynte for omtrent 70.000 år siden.

En annen teori som nå blir svekka er den om at neandertalerne var ansvarlige for den tidlige hulekunsten i Europa, i og med at det ikke eksisterte neandertalere i det området som i dag heter Indonesia.

– Ingen overraskelse

Eva Lindgaard, som er overingeniør ved NTNUs seksjon for arkeologi og kulturhistorie, sier at funnet ikke kommer som noen overraskelse.

– Selvfølgelig kan denne typen kunst ha oppstått på flere plasser, vi finner også veldig gamle eksempler på kunst i Australia, forteller hun til NRK.no.

Hun påpeker at man nå ser at mange av antagelsene som ligger bak forskning på europeiske hulemalerier er feil, og at moderne dateringsteknikker har snudd opp ned på mye.

– Mange har tatt for gitt at hulemaleriene med minst dybde og farger, de enkleste maleriene, nødvendigvis er de eldste. Dette bygger på antagelsen om at vi som mennesker har gjennomgått en voldsom kognitiv utvikling de siste 40.000 åra, noe som ikke nødvendigvis stemmer.

Maxime Aubert håper dette funnet vil føre til at hulene i området beskyttes bedre, mange er allerede skadd av gruvedrift og andre industrirelaterte aktiviteter.