– Klimaskeptikere er overrepresentert i media

En titt på et gjennomsnittlig kommentarfelt under en klimasak i en tilfeldig norsk nettavis kan tyde på voldsom uenighet når det gjelder årsakene til klimaendringer.

Blant forskerne er ikke denne uenigheten på langt nær så åpenbar, en gjennomgang av 4000 forskningsrapporter viste at 97,1 prosent av rapportene konkluderer med at endringene er menneskeskapt.

• Les: Forskerne er enige: Klima-endringene er menneskeskapte

Nå viser en ny rapport at de som er skeptiske til menneskeskapt klimaendring får relativt sett dobbelt så mye taletid i media som de som tilhører majoriteten.

Dobbelt så ofte i media

Rapporten, som er publisert i Environmental Science & Technology, baserer seg på svar fra 1.868 forskere som studerer forskjellige aspekter av klimaforandring.

Forskerne, som hovedsaklig var fra Nord-Amerika og Europa, svarte på 35 spørsmål – ett av dem var «hvor ofte har du vært i media i forbindelse med ditt syn på klimaforandringer».

• Les: Enda sikrere på menneskeskapt klimaendring

30 prosent av de som mente at drivhusgasser ikke spiller noen rolle når det kommer til klimaendringer, svarte at de hadde vært ofte i media. Tilsvarende tall for de som mente drivhusgasser har stor innvirkning på klimaendringer var 15 prosent.

For ordens skyld: 90 prosent av de spurte rapporterte at de tror at klimagassutslipp har stått for mer enn 50 prosent av den globale oppvarminga siden 1950.

– Det handler om regi

Ole Henrik Ellestad er leder for Klimarealistene, og er blant dem som ikke stoler på FNs klimapanel IPCC sine rapporter om menneskeskapt global oppvarming. Han påpeker at det ikke bare handler om hvor ofte man slipper til i media.

– Det nytter ikke å bare telle innlegg, det handler også om regi. De grundige omtalene domineres av den andre siden, og så får vi lov til å komme med noen små replikker innimellom, sier han til NRK.no.

Han forteller at han bare har fått én kronikk på trykk siden 2009, ellers har det bare vært replikker.

– Vi som er aktive på fagsiden får nesten ikke inn en eneste primærartikkel, vi får svare når vi blir angrepet, og får inn noen andre replikker. I tyske, britiske og amerikanske medier er det annerledes, der kommer skeptikersiden lettere til orde.

• Ytring: Håp i varmerekordenes tid

Han mener at IPCC i alt for stor grad får lov til å sette agendaen, og sier at medlemmene er utnevnt av politikere.

– Kom ikke her og si at hvem som er medlemmer der ikke har noe å si for resultatet i den vitenskapelig diskusjonen.

– En forlatt diskusjon

Eystein Jansen, som er forskningsleder ved Bjerknessenteret, er ikke overraska over resultatene i rapporten, men tror ikke nødvendigvis de gjelder for Norge.

– Jeg tror det varierer en god del fra land til land, men dette tegner kanskje ikke et riktig bilde av hvordan det er i Norge, her er det veldig få forskere med uttalt klimaskepsis.

• Ytring: Hvem tror på sin egen propaganda, sa du?

Han påpeker at det i land som England, USA og Canada finnes ganske stor klimaskepsis både i media og i politikken, men presiserer at det heller ikke her gjelder blant forskere.

– Dette er uansett en del av medievirkeligheten, det er ikke så lett å gjøre noe med det.

Han forteller at BBC har blitt kritisert for å trekke inn klimaskeptikere, og at de nå har blitt flinkere på å sjekke bakgrunnen til kildene. Han forteller at han selv var med i Debatten på NRK, og at en oljeforsker da var invitert for å skape debatt.

– Det blir som å gå til tannlegen når du tror du har kreft. Vi må tåle en kjedeligere og mer faktabasert debatt.

• Les: Klimarapport: – Nordmenn må omstille seg

Han mener den reelle faglige debatten bør handle om hvor følsomt klimasystemet er, og hvor stor responsen – altså hvor mye temperaturen øker i forhold til hvor mye klimagasser som slippes ut – blir på klimautslipp.

– Om det vil være en respons er etter min mening en forlatt diskusjon.

– Forsvinnende små

Forskning.no skriver jevnlig saker som handler om klima, redaksjonsleder Bjørnar Kjensli tror det at klimaskeptikere føler at de får slippe til mer i mediene kan handle om at det ikke er så mange av dem.

– Jeg har ikke mange klimaskeptikere på blokka, men på den andre siden har jeg mange å velge blant.

• Ytring: Alle er en del av problemet – og løsningen

Han sier at han, i saker som omhandler klimaforskning, sjelden går etter klimaskeptikere.

– Hvis det er en sak med utgangspunkt i en spesiell studie vil jeg finne noen som har forska på akkurat det samme med en annen innfallsvinkel. Det er veldig sjelden det er en klimaskeptiker.

På andre områder mener han derimot at de kan være relevante i kraft av sine meninger.

– Skal man skrive en sak om klimapolitikk kan de ha en rolle, de representerer jo noe en del folk mener. Men innenfor akademia så er de forsvinnende små, sier Kjensli.

– Én seriøs forsker er ofte nok

Katherine Duarte er stipendiat i klimakommunikasjon ved UiB, og holder for tiden på med en doktorgradsavhandling om hvordan klimaforandringer kommuniseres i media.

• Mediaclimate.net - sånn dekkes klimaendringer i 20 forskjellige land

– Jeg føler at vi er ferdige med å diskutere om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke, nå diskuterer vi heller løsninger, sier hun til NRK.no.

I avhandlinga har Duarte tatt for seg omtrent 250 artikler om klimaendringer og ekstremvær. Hun påpeker at tallene er helt ferske, men foreløpig ser det sånn ut:

• Omtrent 60 prosent: Nevner ikke om klimaendringer er reelle, det ligger som et uuttalt premiss.
• Omtrent 30 prosent: Konsensusorienter, det fastslås i teksten at klimaendringene er reelle.
• Omtrent 4 prosent: Det blir sagt at det både kan være klimaendringer og naturlige variasjoner.
• Litt under 3 prosent: Konfliktfylte kilder setter spørsmålstegn ved om klimaendringene er reelle.

Duarte har inntrykk av at det er i USA og England man ser flest skeptiske stemmer. I områder i Asia er situasjonen en helt annen.

– I land som Pakistan, Bangladesh og Filipinene er ikke skepsis mot klimaendringer et tema i det hele tatt. De føler det på kroppen.

Hun påpeker at det ikke virker som om norske medier har behov for å nødvendigvis grave opp noen som mener det stikk motsatte som hovedkilden i klimasaker.

– Har man én seriøs forsker så er det ofte nok.