– Vi trenger sterke virkemidler for å unngå farlige klimaendringer, sier Sterner, som er en av hovedforfatterne bak den nye ICCP-rapporten, til NRK.
Et sterkt virkemiddel er å legge en pris på CO2-utslipp. Men ifølge Sterner, som er professor i miljøøkonomi ved Universitetet i Gøteborg, trenger ikke prisen være høy.
– I dag koster det så å si ingenting å slippe ut CO2. Studier gjort av for eksempel det internasjonale energibyrået viser at verdens klimagassutslipp blir halvert innen 2050 med en avgift på én svensk krone per kg CO2.
- Én krone i co2-avgift er langt unna politikken som føres alle andre steder enn i Skandinavia, sier Thomas Sterner, forfatter IPCCs delrapport nr 3.
Foto: Universitet i GøteborgFor bensin betyr det en avgift på i overkant av to norske kroner per liter. Norge har allerede CO2-avgift på i overkant av 90 øre. Dermed vil de norske bensinprisene øke fra 13,50 til 14,60 kr med dagens bensinpriser. Men det er ikke transportsektoren som først og fremst vil endres av avgiften.
– Avgiften må innføres i alle sektorer over hele verden og da vil CO2-utlippene synke fort. Vind og solenergi er allerede på frammarsj og med en CO2- avgift vil de overta for kull, sier Sterner.
– Men likevel så vanskelig
Men selv om løsningen virker enkel, har ikke Sterner tro på en rask løsning på klimaproblemet med CO2-avgiften.
– Det er politisk umulig å innføre det raskt og det er stor motstand hos de som produserer olje og kull. I USA har man diskutert en avgift på seks øre per kilo CO2og det ble ikke innført. Én krone er en veldig høy pris for fattige land som er avhengig av kull.
Bensinprisen i Venezuela, Libya og Saudi-Arabia vil øke med mellom 200 og 700 prosent med en slik avgift. Andre folkerike land som også holder kunstig lave bensinpriser er Egypt, Iran og Indonesia. Der vil prisene øke med 30-45 prosent ifølge tall fra verdensbanken.
For amerikanere og russere ville CO2-avgiften bety 15 prosent dyrere bensin. De fleste europeiske land vil slippe unna med 5-9 prosent dyrere drivstoff, mens u-landene får en relativt høyere pris å betale.
– En måte å løse det på er å gi høyere avgifter til de rike landene og lavere avgifter til de fattige landene, sier Snorre Kverndokk ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.
– En annen måte er at rike land betaler for de utgiftene u-landene får.
-Hvis olje blir dyrere blir det mer lønnsomt å bygge ut fornybar energi, sier Snorre Kverndokk ved Frischsenteret
Foto: John Petter ReinertsenKverndokk har også vært med på arbeidet med delrapporten som handler om hvordan verden skal klare å begrense klimagassutslippene. Han mener i likhet med Sterner at en global avgift hadde vært den beste løsningen.
– En global avgift vil ramme alt forbruk. Til nå har land bare valgt ut noen få sektorer, gjerne de der det ikke blir protester. Det er enklere å legge avgift på alt, men det er politisk vanskelig.
– Må ta upopulære valg
Kverndokk mener at mye er gjort hvis store utslippsland blir enige om å redusere utslippene. I dag er det slik at ti land er ansvarlige for hele 70 prosent av utslippene
– Politikerne må signalisere at det er viktig å kutte CO2-utslippene. Hvis de øker oljeproduksjon eller ikke innfører nødvendig tiltak, gir det et signal om at det ikke er så viktig. Man må gjøre upopulære valg.
- Les:
En co2-avgift trenger ikke å bli så upopulær. Thomas Sterner påpeker at det er på like linje med en skatt som vil gi inntekter som kan brukes på andre tiltak i samfunnet. Og han mener avgiften ikke nødvendigvis vil bli så høy som én krone.
– Avgiften bør innføres gradvis. Siden det er en så voldsom utvikling i sol og vindenergi er det ikke sikkert vi kommer opp til én krone en gang før de grønne energikildene konkurrer ut de fossile brenslene.
Er vi allerede nå klar for det fossifrie samfunnet? Se Schrödingers katts forsøk på å kjøre mellom de fem største norske byene på ett døgn - med elbil:
