– Sosiale medier ødelegger språket

Det danske språkrådet undersøker nå hvor flinke deres landsmenn er til å stave. Og undersøkelsen viser at danskene staver dårligere nå enn de gjorde for 30 år siden, melder Danmarks Radio.

Dette til tross for at Facebook, SMS, Twitter og e-post gjør at befolkningen skriver mer og oftere enn noen gang før.

– Korrekt staving ikke viktig

Men Sabine Kirchmeier-Andersen, som er direktør i Dansk Sprognævn, er ikke i tvil om at de sosiale mediene er skyld i at skriveferdighetene er på hell.

– I dag forventer man jo at danskene skal kunne beherske et meget bredt spektrum av kommunikasjonstyper og medier, slik at man har en masse nye muligheter for å uttrykke seg. Samtidig opplever man også at noen av de nye mediene gir begrensninger – for eksempel med antall tegn eller tastatur som er utformet på en spesiell måte, sier hun til DR.

Hun viser til at Facebook er et sosialt media som etablerer nye konvensjoner for hvordan man skal kommunisere.

– Det er jo for eksempel meget tydelig i noen av disse mediene at det ikke nødvendigvis er så viktig å skrive hensiktsmessig og korrekt, sier hun.

Kløft på dansk

Disse meningene er professor Kjell Lars Berge i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo sterkt uenig i. Han retter skytset tilbake mot danskene, og mener at det er selve språket som er problemet – ikke sosiale medier.

– Det er en helt absurd påstand at sosiale medier ødelegger skriftspråket. Danskene burde heller fokusere på det som sannsynligvis er en viktigere årsak til problemene: Den store kløften mellom dansk tale og skriftspråk. Denne avstanden har blitt så stor at det er vanskelig for folk å vite hvordan ordene staves. Og her har det skjedd dramatiske ting på to-tre generasjoner. Det var mye enklere å forstå en danske på 1950-tallet, sier Berge.

Han sier at ingen nordiske språk har hatt samme utvikling som dansk i dette henseendet.

– Vi har ikke hatt lignende problemer i Norge fordi vi har to skriftspråk hvor forskjellen mellom tale og skrift er liten, sier han.

Skammer seg over språket

Undersøkelser har vist at danskene skammer seg over språket sitt, og en holdningskampanje har blitt satt i gang for å stoppe språkhatet i Danmark. Sidse Babett Knudsen, som spiller statsminister Birgitte Nyborg i TV-serien «Borgen», har i et intervju med The Guardian omtalt dansk som lyden av noen som kaster opp.

Samtidig blir det stadig vanskeligere for nordmenn, svensker og dansker å forstå hverandre.

Dette har komikerne Atle Antonsen, Harald Eia og Bård Tufte Johansen illustrert i den legendariske sketsjen «Kamelåså», som ble vist i NRK1-serien Ut i vår hage i 2003.

– Ingen tegn i Norge

Berge har deltatt i arbeidet med å innføre skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet og har vært med på å utvikle nasjonale prøver i skriving. Nå står han midt oppi et omfattende prosjekt for å studere utviklingen i skriveferdighetene til norske elever, hvor de pløyer gjennom 50.000 besvarelser gjennom fire års opplæring. Og han sier at det er ingenting som tyder på at sosiale medier påvirker skriftspråket på en ødeleggende måte.

– Jeg har sikkert lest 10.000 tekster selv, og det er overhodet ingenting som tyder på at norske elever har fått dårligere skriveferdigheter på grunn av sosiale medier, sier Berge.

Han vedkjenner at elevene har en tendens til å bruke det samme språket som de bruker i sosiale media når de skriver på data, men at det forsvinner når de tar i bruk penn og papir.

– Dette kan skyldes at elevene i liten grad trenes i å skrive digitalt på skolen og at digital skriving utvikles i private tekster i sosiale medier. Men dette vil endre seg, sier han.

– Klarer å skille

Ronny Johansen, som er lektor ved lærerutdanningen på Høgskolen i Vestfold ser ikke noe galt i å leke med språket og at man bruker ulike språklige variasjoner ut ifra hva slags forum man er i.

– Det er viktig å bevisstgjøre barn sånn at de er klar over at de må bruke ulikt språk ut ifra hva slags medium de bruker, og skolene må følge opp her.

Tilbakemeldingene han får er at lærerne ser noen smilefjes her og der, men ikke at rettskrivningen blant de yngre nødvendigvis blir verre.

– Jeg tror folk klarer å skille klart mellom omgangsspråket man har med venner via SMS og chat og det språket som brukes i mer formelle sammenhenger. Når man er på chatten og staver feil, korrigerer man ofte feilen raskt. Det er sjelden noe poeng i å skrive feil bare for å gjøre det, men man bruker gjerne forkortelser for å uttrykke seg raskt og økonomisk, uten at det nødvendigvis er skrivefeil. Eller at man bruker små og store bokstaver for å understreke dramatikk, sier Johansen.

Vil satse hardere på rettskrivning

– Danskene viser til at sosiale medier bidrar til særskriving (deling av ord med flere stavelser, som «helge fyll» i stedet for «helgefyll», journ.komm.). Hva kan forklaringen være her?

– Norske lingvister mener at dette har vært et problem også før sosiale medier kom, og at dette kan stamme fra dårlige autostavefunksjoner på mobiltelefoner. De er ofte laget for det engelske språket, hvor ordene deles mer opp. Dermed er de dårlige til å skjønne lange ord som består av flere stavelser, sier Berge.

Selv om Berge frikjenner sosiale medier, mener han at skriveferdighetene til norske elever og studenter ikke er gode nok. Dette er noe av grunnen til at det vil bli satset hardere på skriveopplæringen i skolen i tida fremover.

– Vi ser at utviklingskurven hos elevene har en tendens til å stagnere frem mot ungdomsskolen, og nivået er ikke der det bør være, sier han.

Berge mener det har oppstått en kjønnskløft i skriveferdighetene mellom gutter og jenter som kan skyldes hva slags praktisk skriving det har blitt fokusert på i skolen.

– Mange av skriveoppgavene har nok gått for mye inn i den selvreflekterende og private skrivemetoden, som de flinke jentene behersker best. Det er viktig å utvide skriveopplæringen slik at man også læres opp til å beherske et mer faglig og presis språk, hvor den skjønnlitterære skrivemåten vektlegges mindre.

Tror du at folk blir dårligere til å stave på grunn av sosiale medier?