Tianhe betyr Melkeveien på kinesisk, og det er virkelig noe galaktisk over ytelsene til verdens raskeste datamaskin. Med en teoretisk topphastighet på 54,9 petaflops per sekund, er den akkurat over dobbelt så rask som neste på lista, den amerikanske Titan.
De fleste prosessorer i datamaskiner til hjemmebruk takler fire flops per hertz svingning, slik at en maskin som har en 2,5 GHz prosessor vil teoretisk kunne foreta ti milliarder utregninger på samme tid.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Og her går tallet fra stort til ufattelig. Tianhe-2 kan teoretisk gjøre 54,9 millioner milliarder utregninger på samme tid PCen på arbeidsrommet tygger seg gjennom sine ti.
Det er gigantiske tall det er snakk om, og maskiner av denne typen brukes også til operasjoner som krever utregning av gigantiske datamengder. Det har tradisjonelt betydd værvarsler, kodeknekking og utforming av passasjerfly, men også simulasjoner av atomprøvesprengninger.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
3,1 millioner prosessorkjerner på 720 m2
Maskinen bruker 3,1 millioner prosessorkjerner fordelt på 80 000 prosessorer av typen Intel Xeon og Xeon Phi. Den har 1,4 millioner gigabyte RAM, om lag 250 000 ganger mer enn en vanlig hjemmedatamaskin, og total lagringsplass er 13 petabyte, eller 13 millioner gigabyte. Systemet kjører ikke på Windows, om noen skulle tro det, men en tilpasset versjon av Linux, og hele maskinen tar opp 720 kvadratmeter gulvplass.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Den forrige Tianhe-maskinen ble brukt til å utvikle mer effektive solcellepaneler. Datakraften, en langt mer beskjeden 2,6 petaflops, brukte tre timer på å simulere en silisiumstruktur med 110 milliarder atomer. Det var den kraftigste maskinen i verden for bare to år siden, men ytelsene blekner likevel mot storebroren, som teoretisk kan gjøre utregningene 25 ganger raskere.
Utdatert etter fem år
Utviklingen innen superdatamaskiner er så halsbrekkende at IBMs Roadrunner, som var den raskeste maskinen i verden i 2009, allerede nå er på vei på søppeldynga. Den skulle lage modeller som skulle forutsi i hvilken grad USAs atomvåpenarsenal forfalt med tida, men bare fem år etter at den var bygget ferdig var den allerede utdatert.
Det er ikke klart hva den nye maskinen skal brukes til, men i og med at det er Kinas nasjonale universitet for militærteknologi som står bak utviklingen, er det nærliggende å tro at en del av prosessorkraften vil bli viet den sektoren.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
