21.03.2013

– Første menneskeskapte objekt har reist ut av solsystemet

Voyager-1 (Foto: HO/Afp)

DER SOLA ALDRI SKINNER: Denne fremstillingen viser Voyager-1 og Voyager-2 ved grensen av vårt solsystem.

Foto: HO/Afp

Romfartøyet Voyager-1 ble skutt ut i 5. september 1977. 35 år senere har den nådd et område utenfor vårt solsystem, viser en vitenskapelig studie.

Voyagersondane

  • Voyager 1 og 2 er to amerikanske romsondar som vart skotne opp 20. august 1977 (Voyager 2) og 5. september 1977 (Voyager 1).
  • Begge hadde same masse ved start, 825 kg, av desse var 150 kg instrumentlast.
  • Voyager 1 passerte Jupiter 5. mars 1979 i ein avstand av 280 000 km, deretter Saturn i ein avstand av 124 000 km 12. november 1980.
  • Voyager 2 passerte Jupiter 9. juli 1979 i ein avstand av 645 000 km, Saturn 26. august 1981 (101 000 km), Uranus 24. januar 1986 (71 000 km) og Neptun 25. august 1989 (4900 km).
  • Sondane får energi frå radioaktive termoelektriske generatorar.
  • Sondane kommuniserer med jorda via radiosignal.
  • På si evige reise utover vil Voyager 2 passere stjerna Ross 248 i ein avstand av 0,5 parsec (1,65 lysår) i år 40 176.

Kjelde: Store norske leksikon og Wikipedia

Planen var egentlig at det ubemannede fartøyet skulle undersøke planetene i vårt solsystem da det ble skutt ut fra den amerikanske romstasjonen Nasa, men da oppdraget var utført, bare fortsatte Voyager-1 sin reise ut i det ukjente.

Tirsdag kom bekreftelsen fra American Geophysical Union at romsonden nå er utenfor solas rekkevidde (heliosfæren) og vårt solsystem.

– Alt er annerledes og spennende

Romsonden befinner seg mer enn 18 milliarder kilometer fra jordkloden, eller 123 ganger avstanden mellom jorda og sola, ifølge BBC.

Et lite stykke bak Voyager-1, kommer Voyager-2, som er beregnet til å være 14 milliarder kilometer unna jorda.

Forskerne er ifølge tidsskriftet Time uenige om hva slags område Voyager-1 er inne i:

– Den er utenfor den normale heliosfæren. Vi er i et nytt område, og alt vi måler er annerledes og spennende, sier Bill Webber, en pensjonert astronomiprofessor ved New Mexico State University.

Nasa selv hevder at konklusjonen er «noe forhastet», og at romsonden ikke helt ennå er ute av solsystemet vårt.

Har strøm i 10–15 år til

De to ubemannede romfartøyene brukte 12 år på å utforske de ytre planetene i vårt solsystem, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

Informasjonen de fant ble sendt tilbake til forskerne.

Da oppgavene var utført ble de begge sendt videre ut i retning midten av Melkeveien.

Voyager-paret får energi fra radioaktive termoelektriske generatorer om bord, men det er ventet at denne ikke vil vare mer enn ti til femten år til.

Når denne tar slutt, vil romsondene forbli svevende et sted ute i verdensrommet.

VOYAGER (Foto: NASA/Afp)

De to romsondene, Voyager-1 og Voyager-2, kan holde det gående rundt 10 til 15 år til før energien tar slutt.

Foto: NASA/Afp

Teknologi og data

Knytter sko med robothånd

Nigel Ackland mista ei hånd i 2006 - ved hjelp av en bionisk hånd kan han nå knytte skoene sine selv.

Gjer usynlege rørsler synlege

Forskarar avslører naturens minste rørsler.

Lynrask bildefiks på mobilen

Datachip lager mykere blitzbilder med mindre støy.

Er dette Kinas hackersentrum?

Det ser ut som en helt vanlig kontorbygning, men på innsiden sitter det kinesiske militære og bryter seg inn i datasystemer i andre land - også i Norge, ifølge et amerikansk sikkerhetsselskap.

19 klikk unna alt på nett

Uansett hvilken nettside du befinner deg på er du maksimalt nitten lenkeklikk unna alle nettsidene i verden, viser ny rapport.

Ønsker at du kan printe ut våpen

Organisasjonen Defence Distributed har gjennomført en vellykket test av sitt 3D-printede magasin for automatgevær.

Superrobot skal rydde Fukushima

Her er japanernes nyeste verktøy i ryddearbeidet på Fukushima-kraftverket: en robot som støvsuger opp radioaktivt materiale.

Gir gripevnen tilbake med protese

«Robohand» kan lages av alle som har 3D-printer. Nå håper utviklerne av protesen kan hjelpe mennesker over hele verden.

Klima og miljø

Klimautslipp fra fly til himmels

Klimautslippene fra norske fly har økt med 80 prosent på få år, sier Naturvernforbundet. Nå krever de klimatiltak.

Stjerneskot gir betre vêrvarsel

Ørsmå meteorar som brenn opp 90 kilometer over bakken gir forskarane ny innsikt i vêret.

Norsk membran fjernar CO2

Ny norsk teknologi kan fjerne opptil 90 prosent av karbondioksid frå røyken frå kolkraftverk.

Krever klimatiltak fra Obama

Washington (NRK) Flere ti tusen demonstranter samlet seg søndag i Washington med klimakrav til president Obama – som tilbrakte dagen med å spille golf.

Blåskjel varslar oljeutslepp

Ny norsk oppfinning sniffar oljelekkasje tusen gongar betre enn industrielle sensorar.

Gladmelding for verdens miljø

Endelig en gladmelding for verdens miljø: Globale utslipp av svoveldioksid er på vei ned.

Astronomi og romfart

Kan gi Mars en skikkelig blåveis

I januar ble kometen C/2013-A1 oppdaget. Den er nå på vei mot Mars i rekordfart og den kan treffe planeten. I så fall blir det tidenes krasj i verdensrommet.

Har funnet vilkår for liv på Mars

Steinprøver fra Mars viser at planeten har inneholdt hydrogen, karbon og oksygen – viktige forutsetninger for at liv kan ha funnet sted.

Russland-meteoren rystet Norge

Et kvarter etter at meteoren sprengte over Tsjeljabinsk ble det registrert rystelser i Hedmark.

Vil rydde verdensrommet med slynge

Romsøppel skal slynges ut av bane ved hjelp av TAMU Space Sweeper, hvis amerikanske forskere får det som de vil.

Kan bo rundt døende stjerner

Dette er forskning som har potensial til å gi oss bevis for livsformer på fjerne planeter i løpet av få år, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Stjerneskot gir betre vêrvarsel

Ørsmå meteorar som brenn opp 90 kilometer over bakken gir forskarane ny innsikt i vêret.

Kart over verdas meteorittar

Men dei aller fleste meteorittane blir aldri oppdaga. – Kvar dag fell det fleire tonn meteorittar ned på jorda, fortel norsk ekspert.

– Ingenting å være redd for

Vi vet bare om ett tilfelle der et menneske faktisk har blitt truffet av en meteoritt. – Farligere å gå over Majorstukrysset, sier Hans Amundsen.

Gammaglimt traff Jorda i år 700

I middelalderen ble Jorda plutselig ramma av store mengder stråling - nå tror forskere at et gammaglimt kan ha hatt skylda.