21.03.2013

Tidlige fugler hadde fire vinger

Sapeornis, utdødd fugl med fire vinger (NTB Scanpix)

På fossiler av den utdødde fuglen Sapeornis fant forskerne rester av bakvinger fra et firevinget system for å fly.

NTB Scanpix

En ny gjennomgang av fossiler antyder at de første fuglene kan ha flakset med fire vinger, men at de raskt kvittet seg med de bakerste.

Hvordan fikk fuglene vinger? Og ikke minst: Hvor mange dreide det seg om?

Diskusjonen om fuglenes første flukt går flittig blant forskerne. Det er funnet flere fuglelignende dinosaurer med merkelige vingeaktige fjærformasjoner på alle fire beina, for eksempel den famøse Microraptor gui fra Kina.

Men fulgte dette trekket med til de første fuglene som utviklet seg fra dinosaurer? Til nå har ingen klart å finne tidlige fugler med flygefjær på bakføttene. Men nå har kinesiske forskere lett litt dypere i samlingene.

Og jammen dukket det ikke opp 11 fossiler etter ulike primitive fugler med disse karakteristiske fotfjærene.

Trolig flygeredskaper

– Disse eksemplarene viser at bakvinger fantes hos tidlige fugler, skriver Xiaoting Zheng og kollegaene hans i siste utgave av Science.

Og selv om fjærene til fuglelignende dinosaurer og tidlige fugler varierer, har de visse fellestrekk.

De sitter omtrent vinkelrett på beinet i foten og lager en ganske stor flate av fjær med stive kanter og krumme skaft.

Dette tyder på at fotfjærene var flygeredskaper som bidro til løft eller styring i lufta, konkluderer Zheng og co. De mener at de nye funnene tyder på at nettopp fjær på alle fire beina var et viktig skritt mot fugleflukt.

Sapeornis, utdødd fugl med fire vinger (NTB Scanpix)

11 fossilfunn av fugler med vinger på beina tyder på at tidlige fugler kan ha hatt et firevinget system for å fly.

NTB Scanpix

Fjær ble til skjell

Det er ikke så rart om de første flygerne hadde lignende utstyr både foran og bak, skriver forskerne. Både utviklinga og utseende til armer og bein er jo ofte temmelig sammenfallende.

Men designet var kanskje ikke så praktisk for dyr som også beveger seg mye på fast grunn.

Det ser ut til at de tidlige fuglenes armer og bein raskt skilte lag utviklingsmessig. De store fjærene på bakføttene krympet og ble til skjell. Moderne fugler som likevel har fjær på beina, bruker dem bare til isolasjon.

Etter funnene av de 11 bevingede fossilene, er det god grunn til å tro at i hvert fall noen tidlige fugler også fløy med fire finger, mener forskerne. Men sikkert er det jo ikke.

Fjær har en lei tendens til å forsvinne i fossiliseringsprosessen. Og selv fossilene som har fjær kan ikke fortelle helt nøyaktig hvordan fjærene satt da dyret var i live.

Og sånn går diskusjonen. De som er ute etter det endelige svaret på spørsmålet om hvordan fuglene fikk vinger, ville nok hatt større hell hos Rudyard Kipling.

Teknologi og data

Knytter sko med robothånd

Nigel Ackland mista ei hånd i 2006 - ved hjelp av en bionisk hånd kan han nå knytte skoene sine selv.

Gjer usynlege rørsler synlege

Forskarar avslører naturens minste rørsler.

Lynrask bildefiks på mobilen

Datachip lager mykere blitzbilder med mindre støy.

Er dette Kinas hackersentrum?

Det ser ut som en helt vanlig kontorbygning, men på innsiden sitter det kinesiske militære og bryter seg inn i datasystemer i andre land - også i Norge, ifølge et amerikansk sikkerhetsselskap.

19 klikk unna alt på nett

Uansett hvilken nettside du befinner deg på er du maksimalt nitten lenkeklikk unna alle nettsidene i verden, viser ny rapport.

Ønsker at du kan printe ut våpen

Organisasjonen Defence Distributed har gjennomført en vellykket test av sitt 3D-printede magasin for automatgevær.

Superrobot skal rydde Fukushima

Her er japanernes nyeste verktøy i ryddearbeidet på Fukushima-kraftverket: en robot som støvsuger opp radioaktivt materiale.

Gir gripevnen tilbake med protese

«Robohand» kan lages av alle som har 3D-printer. Nå håper utviklerne av protesen kan hjelpe mennesker over hele verden.

Klima og miljø

Klimautslipp fra fly til himmels

Klimautslippene fra norske fly har økt med 80 prosent på få år, sier Naturvernforbundet. Nå krever de klimatiltak.

Stjerneskot gir betre vêrvarsel

Ørsmå meteorar som brenn opp 90 kilometer over bakken gir forskarane ny innsikt i vêret.

Norsk membran fjernar CO2

Ny norsk teknologi kan fjerne opptil 90 prosent av karbondioksid frå røyken frå kolkraftverk.

Krever klimatiltak fra Obama

Washington (NRK) Flere ti tusen demonstranter samlet seg søndag i Washington med klimakrav til president Obama – som tilbrakte dagen med å spille golf.

Blåskjel varslar oljeutslepp

Ny norsk oppfinning sniffar oljelekkasje tusen gongar betre enn industrielle sensorar.

Gladmelding for verdens miljø

Endelig en gladmelding for verdens miljø: Globale utslipp av svoveldioksid er på vei ned.

Astronomi og romfart

Kan gi Mars en skikkelig blåveis

I januar ble kometen C/2013-A1 oppdaget. Den er nå på vei mot Mars i rekordfart og den kan treffe planeten. I så fall blir det tidenes krasj i verdensrommet.

Har funnet vilkår for liv på Mars

Steinprøver fra Mars viser at planeten har inneholdt hydrogen, karbon og oksygen – viktige forutsetninger for at liv kan ha funnet sted.

Russland-meteoren rystet Norge

Et kvarter etter at meteoren sprengte over Tsjeljabinsk ble det registrert rystelser i Hedmark.

Vil rydde verdensrommet med slynge

Romsøppel skal slynges ut av bane ved hjelp av TAMU Space Sweeper, hvis amerikanske forskere får det som de vil.

Kan bo rundt døende stjerner

Dette er forskning som har potensial til å gi oss bevis for livsformer på fjerne planeter i løpet av få år, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Stjerneskot gir betre vêrvarsel

Ørsmå meteorar som brenn opp 90 kilometer over bakken gir forskarane ny innsikt i vêret.

Kart over verdas meteorittar

Men dei aller fleste meteorittane blir aldri oppdaga. – Kvar dag fell det fleire tonn meteorittar ned på jorda, fortel norsk ekspert.

– Ingenting å være redd for

Vi vet bare om ett tilfelle der et menneske faktisk har blitt truffet av en meteoritt. – Farligere å gå over Majorstukrysset, sier Hans Amundsen.

Gammaglimt traff Jorda i år 700

I middelalderen ble Jorda plutselig ramma av store mengder stråling - nå tror forskere at et gammaglimt kan ha hatt skylda.