21.03.2013

Abelprisen går til Pierre Deligne

Pierre Deligne (Foto: IAS)

68 år gamle Pierre Deligne fra Belgia får Abelprisen for 2013.

Foto: IAS

Pierre Deligne får Abelprisen for 2013 for sitt arbeid med algebraisk geometri.

Abelprisen - ofte omtalt som matematikkens Nobelpris - går i år til belgiske Pierre Deligne.

I begrunnelsen fra Det Norske Videnskaps-Akademi står det at han får prisen for «meget betydningsfulle bidrag til algebraisk geometri, og for disse bidragenes gjennomgripende innflytelse på tallteori, representasjonsteori og relaterte felt».

– En særdeles verdig vinner

Abelprisen

  • Abelprisen blir utdelt for framifrå vitskapeleg arbeid i matematikk.
  • Prisen er oppkalt etter den norske matematikaren Niels Henrik Abel (1802-1829) og vart oppretta av Stortinget i samband med 200-års jubileet for Abels fødsel.
  • Prisen blir utdelt av ein komité innstilt av Det Norske Vitenskaps-Akademi. Den er i år på 6 millioner kroner.

Desse har tidlegare fått prisen:

  • 2012: Endre Szemerédi
  • 2011: John Milnor
  • 2010: John Torrence Tate
  • 2009: Mikhail Leonidovich Gromov
  • 2008: John Griggs Thompson
  • og Jacques Tits
  • 2007: Srinivasa S. R. Varadhan
  • 2006: Lennart Carleson
  • 2005: Peter D. Lax
  • 2004: Sir Michael Francis Atiyah
  • og Isadore M. Singer
  • 2003: Jean-Pierre Serre

Kjelde: Abelprisen

Matematiker Arne B. Sletsjøe ved UiO er ikke overraska over at valget falt på Deligne.

– Deligne er en av de som har blitt snakket om i mange år og er en særdeles verdig vinner, sier han til NRK.no.

Han forteller at Deligne har vært student hos Alexander Grothendieck, som er regna som en av historiens største matematikere.

Den statsløse einstøingen trakk seg tilbake til en liten fjellgård i Frankrike på 70-tallet

– Man har forsøkt å få kontakt med han, og kanskje gi han en eller annen pris - for eksempel Abelprisen - men fyren er sta og vil ikke være med. Men en pris til Deligne er jo absolutt en pris til den Grothendieckse skolen.

Meritert matematiker

68 år gamle Deligne er professor emeritus ved School of Mathematics, Institute for Advanced Study i Princeton, New Jersey, USA.

Hans mest berømte resultat er løsningen av den siste Weil-formodninga.

For dette fikk han Fieldsmedaljen i 1978 og Crafoord-prisen i 1988, sistnevnte pris delte han med Grothendieck.

I tillegg har han, sammen med David Mumford, bevist at modulirommet av stabile kurver er kompakt, i sammenheng med dette introduserte de begrepet algebraisk stack.

Deligne er også kjent for å ha kommet opp med en generell løsning på Riemann-Hilbert-korrespondansen, som handler om å finne en differensiallikning som passer for en bestemt form for monodromi og en bestemt type og antall singulariteter.

Pierre Deligne har vært æresmedlem av Moskow Mathematical Society siden 1995 og London Mathematical Society siden 2003. I 1978 ble han valgt til utenlandsk æresmedlem av American Academy of Arts and Sciences, og i 2009 ble han medlem av American Philosophical Society. I 2009 ble han valgt til utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien.

Og nå - i 2013 - har han fått Abelprisen.

Teknologi og data

Knytter sko med robothånd

Nigel Ackland mista ei hånd i 2006 - ved hjelp av en bionisk hånd kan han nå knytte skoene sine selv.

Gjer usynlege rørsler synlege

Forskarar avslører naturens minste rørsler.

Lynrask bildefiks på mobilen

Datachip lager mykere blitzbilder med mindre støy.

Er dette Kinas hackersentrum?

Det ser ut som en helt vanlig kontorbygning, men på innsiden sitter det kinesiske militære og bryter seg inn i datasystemer i andre land - også i Norge, ifølge et amerikansk sikkerhetsselskap.

19 klikk unna alt på nett

Uansett hvilken nettside du befinner deg på er du maksimalt nitten lenkeklikk unna alle nettsidene i verden, viser ny rapport.

Ønsker at du kan printe ut våpen

Organisasjonen Defence Distributed har gjennomført en vellykket test av sitt 3D-printede magasin for automatgevær.

Superrobot skal rydde Fukushima

Her er japanernes nyeste verktøy i ryddearbeidet på Fukushima-kraftverket: en robot som støvsuger opp radioaktivt materiale.

Gir gripevnen tilbake med protese

«Robohand» kan lages av alle som har 3D-printer. Nå håper utviklerne av protesen kan hjelpe mennesker over hele verden.

Klima og miljø

Klimautslipp fra fly til himmels

Klimautslippene fra norske fly har økt med 80 prosent på få år, sier Naturvernforbundet. Nå krever de klimatiltak.

Stjerneskot gir betre vêrvarsel

Ørsmå meteorar som brenn opp 90 kilometer over bakken gir forskarane ny innsikt i vêret.

Norsk membran fjernar CO2

Ny norsk teknologi kan fjerne opptil 90 prosent av karbondioksid frå røyken frå kolkraftverk.

Krever klimatiltak fra Obama

Washington (NRK) Flere ti tusen demonstranter samlet seg søndag i Washington med klimakrav til president Obama – som tilbrakte dagen med å spille golf.

Blåskjel varslar oljeutslepp

Ny norsk oppfinning sniffar oljelekkasje tusen gongar betre enn industrielle sensorar.

Gladmelding for verdens miljø

Endelig en gladmelding for verdens miljø: Globale utslipp av svoveldioksid er på vei ned.

Astronomi og romfart

Kan gi Mars en skikkelig blåveis

I januar ble kometen C/2013-A1 oppdaget. Den er nå på vei mot Mars i rekordfart og den kan treffe planeten. I så fall blir det tidenes krasj i verdensrommet.

Har funnet vilkår for liv på Mars

Steinprøver fra Mars viser at planeten har inneholdt hydrogen, karbon og oksygen – viktige forutsetninger for at liv kan ha funnet sted.

Russland-meteoren rystet Norge

Et kvarter etter at meteoren sprengte over Tsjeljabinsk ble det registrert rystelser i Hedmark.

Vil rydde verdensrommet med slynge

Romsøppel skal slynges ut av bane ved hjelp av TAMU Space Sweeper, hvis amerikanske forskere får det som de vil.

Kan bo rundt døende stjerner

Dette er forskning som har potensial til å gi oss bevis for livsformer på fjerne planeter i løpet av få år, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Stjerneskot gir betre vêrvarsel

Ørsmå meteorar som brenn opp 90 kilometer over bakken gir forskarane ny innsikt i vêret.

Kart over verdas meteorittar

Men dei aller fleste meteorittane blir aldri oppdaga. – Kvar dag fell det fleire tonn meteorittar ned på jorda, fortel norsk ekspert.

– Ingenting å være redd for

Vi vet bare om ett tilfelle der et menneske faktisk har blitt truffet av en meteoritt. – Farligere å gå over Majorstukrysset, sier Hans Amundsen.

Gammaglimt traff Jorda i år 700

I middelalderen ble Jorda plutselig ramma av store mengder stråling - nå tror forskere at et gammaglimt kan ha hatt skylda.