Hopp til innhold

Fant rester av superkontinent

Norske forskere hevder å ha funnet bevis for urgammelt kontinent under Mauritius.

Rodinia setting

Mauritia er en liten landstripe som lå mellom Madagaskar og India - nordvest i Rodinia.

Foto: John Goodge

For omtrent 200 millioner år siden var kontinentene samla for foreløpig siste gang - i superkontinentet Pangaea.

Pangaea er nok det mest kjente superkontinentet, men langt fra det første. For en milliard år siden var store deler av Jordas landmasser samla i Rodinia.

Nå tror forskere at de har funnet deler av dette forhistoriske superkontinentet i Det indiske hav - nærmere bestemt under Mauritius.

Mauritia under Mauritius

– Seychellene representerer restene av et prekambrisk kontinent etter oppdelingen av superkontinentet Pangea. Vi mener at det finnes tilsvarende kontinentale rester under øya Mauritius, sier Trond Torsvik til geoforskning.no.

Torsvik, som er leder for Centre for Earth Evolution and Dynamics, har sammen med forskere fra Norge, Storbritannia, Sør-Afrika og Tyskland publisert en artikkel om funnet i Nature Geoscience.

Forskegruppa mener de har funnet deler av Mauritia, en landmasse som forbandt Madagaskar og India inntil Rodinia begynte å slå sprekker for 750 millioner år siden.

Gamle mineraler

Det er analyser av sanda på Mauritius' strender som har fått forskergruppa til å tro at rester av Rodinia skjuler seg under øya.

Sandkornene skal skrive seg fra et vulkanutbrudd som fant sted for ni millioner år siden, men mineralene de inneholder er svært mye eldre.

– Vi fant zirkonmineraler i sanda, og disse finner du typisk i kontinentalskorper. De er veldig gamle, sier Torsvik til BBC.

Mineralene skal ha vært mellom 1970 og 600 millioner år gamle, og forskerne har konkludert med at de er rester av gamle landmasser som har blitt dratt opp til overflata under et vulkanutbrudd.

– Nå er Seychellene et stykke granitt, eller kontinentalskorpe, som ligger midt i Det indiske hav. Men for lenge siden lå det nord for Madagaskar, kanskje dette var mye større, og kanskje er Det indiske hav fullt av kontinentale fragmenter, sier Torsvik.

Han påpeker at dette er spekulasjoner, og at det kreves mer forskning for å kunne trekke bastante konklusjoner.

– Dype borekjerner, høyoppløselig seismikk og flere funn av zirkoner kombinert med geokjemiske og geokronologiske analyser, samt platetektoniske rekonstruksjoner er nøkkelen til kunnskap.