Dinosaur

ved å bore i krateret etter asteroiden som var med på å utslette dinosaurene, håper forskerne å forstå historien til livet på Jorda.

Foto: Colourbox

Borer etter svar på dinosaurgåten

En gigantisk meteoritt som krasja i Mexicogolfen for 65,5 millioner år siden, var med på å utrydde dinosaurene. For første gang borer forskere i krateret for å finne ut hva som skjedde.

På en plattform øst for Mexicos kyst studerer ei gruppe forskere stein fra boreprøver fra havbunnen. Og ikke hvilken som helst havbunn. Det er restene av krateret fra asteroiden som har fått skylda for å ha utryddet dinosaurene da den traff Jorda for 65,5 millioner år siden.

– Utryddelsen førte til at 75 prosent av livet på jorda forsvant, inkludert dinosaurene, sier Sean Gulick, professor ved Institute of Geophysics ved University of Texas og en av lederne for prosjektet, til nettstedet HNGN.

– Derfor er det å slå fast de potensielle årsakene et viktig steg mot å forstå historien til livet på Jorda.

Ingen har hentet opp boreprøver fra det eldgamle krateret før. Gulick og kollegene håper å finne svar på hvordan livet ble utrydda, og så hvordan det kom tilbake igjen etter asteroidenedslaget.

Sean Gulick

Sean Gulick ved University of Texas, viser hvor de borer etter prøver i krateret.

Foto: RONALDO SCHEMIDT / Afp

10 km lang asteroide

For 135 millioner år siden var det dinosaurene og reptilene som dominerte på jorda. Men da den 10 km lange asteroiden traff jordoverflata på Yucatánhalvøya i Mexico for 65,5 millioner år siden, tok det brått slutt.

Nedslaget var så kraftig at det førte til enorme tsunamier som bevegde seg i alle retninger, og støv steg så høyt opp i atmosfæren at det stengte for sola, noe som igjen ga et kraftig temperaturfall. Den lave temperaturen tilsvarer den atomvinteren som ville blitt følgen av en atomkrig.

Chicxulub

Chicxulubkrateret på og utenfor Yucatánhalvøya i Mexico.

Foto: Wikimedia commons

Den ene halvparten av krateret etter asteroiden ligger i dag dekket av jungel inne på Yucatánhalvøya, mens den andre ligger under havet utenfor øya. Krateret har fått navnet Chicxulub-krateret, etter navnet på byen som ligger ved sentrum av nedslagsområdet. Selve asteroiden fordampet i sammenstøtet.

Håper å se hvordan liv gjenoppsto

– Der asteroiden traff jordoverflaten, vil vi nok bare finne sterilt vann, men over tid håper vi å se hvordan livet har kommet tilbake, sier professor Sean Gulick til CNN.

Han leder prosjektet, som har fått navnet Expedition 364, sammen med Joanna Morgan ved Imperial College i London.

– Vi har noen hypoteser rundt hva vi vil finne, sier Gulick.

– I prøvene regner vi med å se en periode uten noe liv, og lenger oppover vil vi se at livet returnerer og blir mer mangfoldig etter hvert.

Forskerne håper at kjerneprøvene vil gi noen ledetråder til hvordan livet kom seg igjen, og om bakterier kan ha overlevd i krateret.

Chicxulub

Dette er en kunstners framstilling av hvordan det kan ha sett ut da asteroiden traff Jorda.

Foto: Wikimedia Commons

Peak ring

Peak ring, Mercury, Merkur

Dette er såkalte 'Peak Rings' på planeten Merkur.

Foto: HO / Afp

Kjerneprøvene blir tatt i det de kaller «peak ring». De tre pilarene til plattformen står på toppen av en av disse spissene, ifølge phys.org.

– Det er en stor indre ring i krateret som man ikke helt skjønner hvordan oppstår, men det er sånn cirka det som skjer når du slenger noe hardt ned i jordskorpa. Det oppstår en ring rundt nedslagsfeltet, sier geolog Hans Amundsen til NRK.

I dette tilfellet består ringen av høye steiner som omringer sentrum av krateret, men som har vært begravet av sedimenter de siste 66 millioner årene.

I forbindelse med prosjektet skal de også prøve å finne ut hvordan slike «peak rings» dannes, og hva de er laget av.

– Det er kjempespennende å se om de klarer å finne ut hva som skjedde etter sammenstøtet, om det går an å finne ut noe om hvordan livet justerte seg og blomstra opp etterpå, hvor lenge det varte og hva som skjedde med temperatur og klima, sier Amundsen.

Årsaken til at vi mennesker eksisterer

– Denne asteroiden er jo grunnen til at vi er her i dag, sier Jørn Hurum, professor ved Naturhistorisk Museum, til NRK.

Han understreker at ikke alle har vært enige om hva som utryddet dinosaurene. Mens noen peker på asteroiden, mener andre at det var et gigantisk vulkanutbrudd på det som i dag er grensen mellom India og Pakistan, som er årsak til at dinosaurene tok kvelden.

Dette utbruddet fikk også store følger for klimaet på jorda. Selv tror han at det kan være en kombinasjon.

Jørn Hurum

Professor ved Naturhistorisk museum, Jørn Hurum.

Foto: NRK Eivind Molde

– Det var rett og slett uflaks som utrydda dinosaurene. Det var nok en kombinasjon av meteoritten og de store vulkanutbruddene. Dessuten kom blomsterplantene, som ikke var like greie for alle å spise, for fullt på land, og grunnhavet ble borte fordi jordplatene beveget seg.

– Men er vi helt sikre på at ikke en eneste en liten dinosaur overlevde?

– Ja, dette vet vi fordi de dinosaurknoklene vi har funnet, stammer fra 65,5 millioner år siden og bakover i tid. Ingen av de vi har funnet er datert yngre enn dette. De flyvende dinosaurene klarte seg litt bedre da, de er jo det vi i dag kaller fugler.

Etter de dramatiske hendelsene på jorda, var de som overlevde blant annet mus, skilpadder, firfisler, slanger og krokodiller.

– De er grunnlaget for at livet overlevde. Vi ville ikke ha utviklet oss om det ikke var for dem, sier Hurum.

– De små spissmusaktige pattedyrene utviklet seg videre til hvaler, flaggermus, kameler og mennesker. Hadde ikke dinosaurene forsvunnet, hadde vi nok vært små spissmuslignenede dyr fortsatt.

Aldri tatt prøver her før

Boreprøve fra Chicxulub-krateret

Dette er en av boreprøvene fra krateret. Er forskerne skikkelig heldige, finner de rester av den enorme asteroiden i den grå gjørma.

Foto: RONALDO SCHEMIDT / Afp

– Sedimentene i krateret bør ha spor etter de første organismene som levde på havbunnen og i vannet som var der etter sammenstøtet, sier Sean Gulick ved University of Texas.

– Håpet er at vi kan se hvordan livet kommer tilbake oppover i kjerneprøven.

Dette er første gang noen har tatt prøver av steinlagrene nær kratersenteret.

Hurum er likevel skeptisk til hvor mye de vil kunne finne ut av å ta kjerneprøver fra nedslagsfeltet.

– Det som kan ha overlevd er jo bakterier som spiser svovel, det er mulighet for at de finner det. Ting kan leve i stein veldig lenge, men disse vil ikke kunne fortelle historier om større liv, sier Hurum.

Meteorittforsker Hans Amundsen

Geolog Hans Amundsen.

Foto: NRK

Etter at prøven blir tatt ut, blir den sendt til Tyskland og delt i to. Halvparten vil bli analysert sporenstreks av et team med internasjonale forskere, mens den andre halvparten vil bli oppbevart ved University of Texas, for å bli brukt i framtidig forskning.

Vil skje igjen

Meteoritter som har falt ned på jorda, har gjerne hatt en hastighet på 35–30 km/s, men det er beregnet at de kan ha inntil 72 km/s.

– Kan dette skje igjen?

– Dette vil skje igjen, helt sikkert. Det skjer jo hele tiden, men så store ting skjer jo ikke så ofte da. Kanskje hvert 50 millioner år. Det kan også skje i vår levealder, absolutt. Men en så stor asteroide ville man nok ha oppdaget i forveien, sier Amundsen.