Tåler husene våre å stå ute?

– Her har vi gips bakom, og utenpå der har vi ei vindsperre som er tett. Så setter vi på ei vannese her, som skrår nedover, og så beslag oppå der.

Tømrer Odd Harald Langen vet at djevelen ligger i detaljene. Det er hans jobb å sørge for at den nye eneboligen på Byåsen i Trondheim skal stå i tiår etter tiår, langt inn i en veldig mye mer regnfull tidsepoke.

Alle skjøter, gliper og beslag er målt og festa på millimeteren.

– Hvis det kommer vann bak panelet, må vi sørge for at det ledes ut.

Mangedobla råtefare

For hvis vannet får bli på treverket, vil kledninga etter hvert rett og slett råtne opp.

– Det er ikke for hvermannsen å eie et trehus. Det er en voldsom investering, og det blir mer og mer krevende å ta vare det, sier Tore Kvande.

Han er professor i byggematerialer ved NTNU, og er med i Klima 2050 (se faktaboks), et nytt senter for forskningsbasert innovasjon.

Gruppa har laga to kart som viser utviklinga av råtefare på hus her i landet. På kartet som viser råtefaren fra 1961 til 1990, er det stort sett bare de ytterste kystområdene på Vestlandet og langs Trøndelagskysten som er markert med rødt.

Når vi kommer til perioden 2071 til 2100, har det røde feltet som viser høy råtefare spist seg innover hele Trøndelag, området rundt Oslofjorden, Sørlandet, hele kysten av Nord-Norge, og til og med deler av Finnmarksvidda.

– Disse kartene viser hvor store konsekvenser relativt små endringer i hverdagsværet vil få, sier Tore Kvande.

Mer regn og mer om gangen

– Hvis ikke klimagassutslippene kuttes drastisk, vil det i snitt regne 18 prosent mer i Norge mot slutten av dette hundreåret, sier seksjonsleder for klimainformasjon ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen.

Norske klimaforskere har regna seg fram til ulike framtidsspådommer når det gjelder hvor mye nedbør vi kan forvente oss.

Som utgangspunkt bruker de to av scenarioene fra FNs klimapanel. Det ene, «business as usual»-scenarioet, tar utgangspunkt i at vi fortsetter å slippe ut like mye CO₂ som nå.

Et annet viser hva som skjer hvis vi greier å kutte utslippene en del, slik 195 land vedtok i Paris i midten av desember.

– Med slike utslippskutt vil snittøkninga i nedbøren være ned mot 10 prosent, ifølge Hygen.

Frykter framtidas hverdagsvær

Dette høres kanskje ikke så fryktelig dramatisk ut. Klimaforskerne spår langt ifra konstant ekstremvær. Men.

– Vi er mest redde for det som ikke klassifiseres som ekstremvær, sier byggprofessor Tore Kvande.

– Litt fuktigere og litt varmere vær gjør forholdene mye bedre for sopp, mose og algevekst.

Sopp og alger spiser opp treverket, mens mosen er med på å holde treverket fuktig, slik at forholdene blir enda bedre for soppen og algene.

Vanndråpene må vekk

På Byåsen i Trondheim er Odd Harald Langen og kollegene ferdige med å legge trekledninga rundt vinduene på eneboligen de bygger.

– Vi har latt det være igjen ei glipe mellom kledninga og beslaget over vinduet her.

Størrelsen på denne glipa er avgjørende for hvor råtesikker kledninga blir.

– Hvis den er på seks millimeter, vil ei vanndråpe ha kontakt med både treverket og beslaget før den slipper. Da kan vanndråpen bli stående.

Og hvis treverket blir metta med vann, kan det bli problemer. Derfor sørger Odd Harald for at glipa er på åtte millimeter. Da drypper dråpa ned og renner vekk.

Odd Harald forteller at man på gamle hus ofte kan se at malinga har begynt å slippe på treverket over vindusbeslagene.

– Før i tida la de kledninga helt ned til beslaget for at det skulle bli tett.

Men nå vet de heldigvis bedre.

Mer styrtregn

Framtidas hverdagsvær vil ikke bare bli varmere og våtere, det vil også komme mer intens nedbør over kortere perioder.

– Antall dager hvor det er nok vann på bygningsmassen til at det kan bli skadelig, vil øke. Sammen med litt høyere temperatur gjør det at faren for råte øker ganske mye, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.

Han og kollegene har brutt framtidsspådommene ned på mer lokalt nivå for en del steder. Tendensen viser at vi kan vente oss flere styrtregnepisoder, altså intens nedbør over kort tid i et begrensa område.

– Det vil gi enorm påkjenning på avløpsrør, takrenner vil ikke ta unna vannet, det vil bli stort vanntrykk mot kjelleren i bygget, og vi kan få lokale oversvømmelser, sier Kvande.

Slike episoder vil ikke klassifiseres som ekstremvær, men det vil oppleves som ekstremt nok for dem som bor der.

– Plutselig er det den lokale lekebekken til ungene bak huset som flommer over og tar med seg garasjen og bilen, sier Hygen.

Må hjelpe avløpssystemet

Det er områdene hvor det allerede regner mye i dag som vil få den største økninga i antall millimeter nedbør. Men det er ikke der byggforskerne er mest redd for bygningene.

– På Østlandet, spesielt der det i dag regner lite i norsk målestokk, er vi redd økninga vil få mer å si, fordi vi ikke er forberedt. Østlendingene er ikke like vant til å håndtere nedbøren, sier Tore Kvande ved NTNU.

For når framtidsregnet flommer ned, kan dagens takrenner og avløpsrør fort bli litt puslete.

– Vi må sørge for at vannet ikke går dit det ikke bør gå. Vi må tilrettelegge tomter og hus slik at vi bremser vannet, for eksempel ved bruk av grønne tak og regnbed. Da får vi magasinert vannet i en periode fram til avløpssystemet er i stand til å absorbere det, sier Kvande.

Nye snødimensjoner

Mens det meste av landet vil få færre hvite juler og dårlig med skiføre, forventer meteorologene mer snø i indre deler av Sør-Norge i framtida.

– Fram mot midten av århundret, og også mot slutten, vil det trolig komme mer snø. Sesongen kan bli kortere, men mer snørik, sier Hygen.

Da er det viktig å sikre at husene tåler den økte vekta. Klima 2050 har allerede anbefalt at 34 kommuner i indre Sør-Norge endrer kravene til hvor mye snø taket på et nytt hus skal tåle.

– Da må dimensjonene på bjelkene som bærer taket bli større, sier Tore Kvande.

Målet hans er å få framtidsscenarioene fra klimaforskerne inn i snølaststandarden.

Oftere og bedre vedlikehold

Men hva skal vi som eier trehus gjøre med dette? Er det bare å gi opp først som sist, kjøpe oss ei ny tomt og sette opp et teglsteinshus?

Nei da, betrygger byggprofessoren.

– Vi skal fortsette å bygge med tre i Norge. Det er et genialt materiale, men det vil ha et dårligere klima å oppholde seg i. Derfor må vi se til husene våre oftere, sier Tor Kvande.

Vi må male huset oftere, og takrenna må være fri for løv. Hvis det begynner å gro mose på veggen, må den bort. Hvis noe av trekledninga begynner å råtne eller ser fuktig ut, må den byttes ut med en gang.

Nye materialer

På byggeplassen på Byåsen i Trondheim, har tømrer Odd Harald Lange tatt meg med til baksida av huset. Her har han kledd veggen med mørkebrune, smale bord. Han forteller at det kommer nye typer byggematerial fra leverandørene hele tida.

– Dette materialet er trykkimpregnert. Helt vedlikeholdsfritt. Det kan hende det mister litt farge etter hvert, men da er det bare å beise det.