Visste du at kyr gråter?

Innen 2024 blir det påbudt med løsdrift i Norge. Det betyr at ingen kyr vil være fastbundet lenger i norske fjøs.

– Det er veldig positivt at kyrne etter hvert kan gå sammen i sosiale grupper, sier Knut Egil Bøe, professor i miljø for husdyr ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Men hva skjer når man slipper kyrne løs?

– Kyr er flokkdyr, og så lenge det er en etablert flokk er det ikke mange sammenstøt. Men hvis det blir mangel på mat er det den kua som har høyest sosial rang som får mat først, sier Bøe.

• Les også: Alle kuer skal få åtte uker «ferie»

Dersom kyrne kjenner hverandre godt trenger de ikke snakke sammen for å skjønne de sosiale kodene.

– Da sender de bare ut passive signaler. Hvis en ku leter etter et sted å legge seg, og det allerede ligger en dominerende ku der, tør hun ikke slå seg ned, sier Bøe.

• Hør mer om hva som foregår i fjøset i Norgesglasset:

Slåss og mobber hverandre

Hvis kyrne ikke er trygge på hverandre, kan det blir bråk.

– Når flokken skal etablere seg er det ikke bare passive signaler lenger. Da kan det bli fysiske kamper, sier Bøe.

Derfor blir de yngste kyrne ofte plassert i egne introduksjonsavdelinger for å hindre voldelige sammenstøt.

– På den måten introduserer man dem på en bedre måte inn i flokken.

Kyr som blir mobbet av andre kyr produserer mindre melk enn de som har det bra, viser forskning fra Høyskolen i Nord-Trøndelag, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norsk Veterinærhøgskole.

Flere har sett tårer

Det finnes også flere rapporter fra folk som har sett tårer hos dyrene.

– Jeg er helt overbevist om at kyr føler sorg og gir uttrykk for det, sier Bergliot Børresen.

Hun er pensjonert veterinær og har skrevet flere bøker om dyrenes følelsesliv. I boka Husdyrliv har hun samlet dokumentasjon fra flere husdyreiere som hevder at de kan tolke kyrnes følelser.

• Les også: Mennesker kan lese hundens følelser

Foreløpig er det ikke gjort vitenskapelig forskning på tårer hos kyr, men Børresen tror likevel det kan henge sammen med triste følelser hos dyrene.

– Jeg husker en budeie som fortalte at hun så tårer hos en av kyrne som hun merket at var lei seg, sier Børresen.

• Les også: – Vi må behandle dyrs smerte slik vi selv ønsker smertebehandling

Horn og vekt avgjør status

Det er også gjort mye forskning på kyr og adferd internasjonalt. Den franske forskeren Marie- France Bouissou har funnet ut hva som avgjør kyrnes sosiale status.

– Dersom vektforskjellen er større enn 25 kilo vil den kua som er tyngst få mest tilgang på mat. Men dersom den letteste kua har horn, er det den som har høyest status. Det betyr at horn trumfer vekt, sier Bøe.

Det foregår altså et slags maktspill i fjøset etter at bonden har lukket døra og slukket lyset for kvelden.

– Kyrne stiller seg på tvers for å vise hvor store de er, de rauter og løfter hodet for å vise at de er sosialt overlegne, forteller Bøe.

• Les også: Kyr er også luksusdyr

Forsker på rauting

Det er gjort mye forskning på rauting, men foreløpig er det ingen som har klart å knytte lydene direkte til kyrnes sinnstilstand.

– Vi vet at kalver rauter når de kommer vekk fra moren sin, og det samme gjør aggressive okser og sultne kyr. Men vi vet ikke nok om følelsene deres i disse situasjonene, sier Bøe.

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har de forsket på det hvite i øynene til kyrne.

– Det vi fant ut var at det hvite i øyene blir mer synlig når kyrne er utsatt for stress, forteller Bøe.