Hopp til innhold

Virus samarbeider med midd om å drepe bier

Jakten på årsaken til den globale biedøden fortsetter. På Hawaii har én virustype i bier inngått et samarbeid med en parasittisk midd, som gjør viruset svært smittsomt.

Blomst og bie

Forskere verden over prøver hardt å finne årsaken til at honningbier dør i store mengder.

Foto: Christofer Bang

I løpet av de siste årene har verdens populasjoner av honningbier dødd i hopetall. Forskerne verden rundt har iherdig prøvd å finne årsaken, som er svært sammensatt.

Forskere fra University of Sheffield i England har nylig oppdaget at en type parasittisk midd "turbo-lader" et virus som dreper honningbier. Midden heter Varroa, og viruset heter deformert vingevirus.

Gjør bienes vinger krøllete

Forskerne har over mange år studert bier på Hawaii med Varroa-midden i seg.

– Varroa-midden finnes i bikolonier i nesten alle europeiske land og i USA, og er også et problem i Norge, sier Gro Amdam, biologiprofessor ved Arizona State University og forsker ved UMB til NRK.no.

Hun er også en av Norges fremste eksperter på honningbier.

Deformert vingevirus finnes latent i et stort antall biekolonier, men er vanligvis ikke nevneverdig skadelig før Varroa-midden kommer inn i bildet. Midden gjør biene svakere, og sprer viruset mellom dem når den biter.

– I biekolonier med Varroa blomstrer viruset opp til en alvorlig sykdom. Viruset gjør at bienes vinger blir krøllete, gjør at de ikke kan fly og etter hvert dør, forklarer Amdam.

Mange honningbier i Norge har Varroa-midden, men det dramatiske fenomenet biekoloni-kollaps har ikke vært et tilfelle her.

Én virusform tok over

Biedronning og arbeider

Biedronning i midten av bildet, omkranset av arbeidere. Arbeiderne i en bikoloni består av ufruktbare hunner.

Foto: Christofer Bang

Interessen for biekoloni-kollaps fikk forskere til å studere Varroa-middens inntog på Hawaii. De oppdaget at biene først hadde mange ulike former for deformert vingevirus.

– Virus forandrer seg hele tiden ved å mutere. Men etter noen år viste det seg at biene på Hawaii bare inneholdt én form for viruset, forklarer Amdam.

– Det oppsiktsvekkende ved denne studien er at det virker som om virusformen nå har inngått et slags samarbeid med Varroa-midden når de i fellesskap invaderer biene.

Ifølge Amdam kan viruset nå formere seg i både midden og bien. Da blir viruset mye mer smittsomt, og den mest smittsomme virusformen vinner så lenge nok bier er tilgjengelige.

Amdam sier dette ikke er grunnen til biekoloni-kollaps.

– De synlige symptomene på deformert vingevirus har nemlig ikke blitt særlig påvist i kolonier med biekollaps. Men samarbeidet mellom Varroa og virusformen er alvorlig, så denne Hawaii-studien vil nok bli brukt som en slags rødflagget sykdomsrapport.

Framover kommer forskerne til å sjekke om tilstanden i bikolonier i andre land er den samme som på Hawaii.

Hun mener studien kan fortelle oss hva et virus er i stand til å finne på.

– Kunnskapen herfra kan blant annet brukes innen virusforskning som er relevant for mennesker, sier hun.

Biedronning og arbeider

Biedronning og arbeider.

Foto: Christofer Bang

2.000 midd dreper 30.000 bier

En mulig måte å bli kvitt et biepatogen på, er ved å drepe koloniene som er smittet av det. Det gjorde også nylig norske birøktere, og fikk erstatning for bietapet. Patogenet det dreide seg om da, var derimot åpen yngelråte. Det smittes av en bakterie.

– Det som er spesielt med bier er at vi mennesker hjelper virus de er smittet av, fordi vi hjelper biene og dermed "mater" viruset.

Forskningsrapporten om Hawaii-studien er publisert i den forrige utgaven av Science.

– Bare 2.000 midd kan gjøre at en kloloni på 30.000 bier dør, sier Stephen Martin, en av forskerne fra Sheffield University som har vært med på studien, til Science.

– Dette er virkelig skummelt, sier Amdam.

Ettersom pollinering av planter er essensielt for Jordas økosystemer, er bienes rolle i våre dagligliv kritisk. I USA anslås det at bienes kommersielle verdi som pollinatorer årlig er på rundt 15- 20 milliarder dollar.