Asteroide passerer Jorda - Asteroiden som fløy forbi Jorda på søndag var like bred som et passasjerfly. Her er asteroiden illustrert idet den farer forbi planeten vår. - Foto: ESA- P. Carill /

Asteroiden som fløy forbi Jorda på søndag var like bred som et passasjerfly. Her er asteroiden illustrert idet den farer forbi planeten vår.

Foto: ESA- P. Carill

Tre asteroider forbi Jorda på én uke

På søndag fløy en asteroide på størrelse med et passasjerfly forbi Jorda. Dette var den tredje som passerte relativt nær oss på én uke.

Selv om den siste asteroiden fløy forbi Jorda 1. april, var den langt fra noen aprilsnarr.

På sitt nærmeste var asteroiden 230.000 kilometer unna Jorda. Månen går typisk i bane rundt Jorda i en avstand på cirka 385.000 kilometer.

Asteroiden var 46 meter bred, og dermed på størrelse med et passasjerfly. Det var imidlertid ingen fare for at den skulle treffe Jorda.

– De fleste asteroider som passerer Jorda er nok mindre enn denne, men det er heller ikke uvanlig at slike asteroider kommer nær Jorda og innenfor Månens bane, sier Pål Brekke, forsker og seniorrådgiver i Norsk Romsenter, til NRK.no.

Tredje på én uke

Asteroiden, som har fått navnet 2012 EG5, var den tredje asteroiden som passerte Jorda på bare seks dager.

Mandag forrige uke passerte to andre. Tidlig denne dagen passerte en asteroide på størrelse med en buss, som på sitt nærmeste var 154.000 kilometer unna Jorda.

Senere på dagen fløy en asteroide på størrelse med en bil forbi oss. Denne var enda nærmere; 58.000 kilometer på sitt korteste.

– Det er nok uvanlig mange asteroider som har flydd forbi Jorda på såpass kort tid, sier Kaare Aksnes, professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Søndagens asteroide har fått en god del oppmerksomhet i internasjonal media.

– Den har nok fått ekstra mye oppmerksomhet fordi den passerte nettopp 1. april. Det gikk rykter om at det var en aprilspøk, sier Brekke.

Asteroide - De fleste asteroider består av stein, men noen er også av jern og nikkel. Asteroidene langt fra Sola kan inneholde vann-is. Flest asteroider finner man i det såkalte asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. - Foto: NASA /

De fleste asteroider består av stein, men noen er også av jern og nikkel. Asteroidene langt fra Sola kan inneholde vann-is. Flest asteroider finner man i det såkalte asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Foto: NASA

Utgjorde ikke fare

Ingen av de tre asteroidene utgjorde noen trussel for Jorda fordi de var såpass små.

– Hadde de hatt kurs for Jorda ville de mest sannsynlig brent opp i atmosfæren og skapt meteorskurer som ville regnet ned på Jorda, forteller Aksnes.

– Asteroider kan eksplodere i atmosfæren, og da kan sjokkbølgene fra dette blant annet knekke trær, sier Brekke.

Han forteller at asteroider må være opp mot 100 meter brede for å gi alvorlige skader når de treffer Jorda.

– Treffer en slik asteroide en by blir det selvfølgelig alvorlig, men det meste av Jorda er som kjent ubebodd. Sjansen er derfor størst for at asteroiden ville truffet et sted uten mye mennesker. Hadde den landet i havet ville det kunne skape en diger tsunami, som kunne gjort store skader over store områder.

Ti kilometer bred asteroide: Ingen overlevende

Når asteroidene blir opp mot en kilometer brede vil hele Jorda merke effekter og få store skader, ifølge Brekke.

– Hvis en asteroide som er ti kilometer bred treffer Jorda, vil få overleve.

Søndagens asteroide ble oppdaget av PAN-STARRS 1-teleskopet på Hawaii for bare to uker siden.

Smart eller overvåket

Smart eller overvåket?

De fleste dingsene våre, hjemmene, bilene og byene er alle i ferd med å kobles til internett. Det kalles tingenes internett eller internet of everything. Når alt får smartfunksjoner, blir også alt sporbart. Overvåkingen slik vi kjenner det fra nettet er i ferd med å bli overvåking av alt vi gjør i livet.

Les saken
Hvor brennbar er en bursdag? Eller en laptop i sofaen? Vi tester om gardiner av bomull brenner raskere enn gardiner av polyester og oppdager at den samme madrassen brenner dårligere i England enn i Norge.
Norsk dokumentarserie. Folkeopplysningen ser på fenomenet matallergi og intoleranse. En million nordmenn oppgir at de har matallergi eller er intolerante, men hvorfor tåler vi ikke lenger melk og brød? Programleder Andreas Wahl blir kurert for egne brødtraumer hos en kinesiolog og sender kjernesunne Eva til allergitesting på alternativmarkedet. Sesong 2 (4:6)
Hvorfor tolererer vi ikke offentlig sinne her i landet? Er det så farlig å være litt sint? Abels Tårn. Talk Radio.