Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!

Er du astronomiinteressert har du sannsynligvis telt ned til denne dagen i mange måneder.

Hvis du ikke er så opptatt av himmelfenomener vil du nok uansett få med deg at det skjer noe utenom det vanlige natt til onsdag, oppmerksomheten rundt den siste venuspassasjen på 105,5 år vil bli stor.

Passasje i midnattssol

Klokka 22:30 starter maratonsendinga på NRK1. Fram til 07:00 - bare avbrutt av kveldsnytt - får du oppleve venuspassasjen i sin helhet fra den begynner litt over midnatt og til den er over tidlig på morgenen.

Vi har kamera som følger soloppgangen og venuspassasjen fra Longyearbyen i nord, via Vardø, Tromsø, og sørover gjennom Norge. Landets fremste eksperter samles hos Per Olav Alvestad og Selda Ekiz, direkte fra studio i Tromsø.

Selda og Per Olav - Selda Ekiz og Per Olav Alvestad skal lede venuspassasje-sendinga på NRK. - Foto: Jørgen Leangen / NRK

Selda Ekiz og Per Olav Alvestad skal lede venuspassasje-sendinga på NRK.

Foto: Jørgen Leangen / NRK

Midnattssola gjør at hele passasjen blir synlig fra Tromsø - dersom været vil det sånn. Foreløpig spår yr.no klarvær hele natta, men hvis det skulle vise seg å slå feil er det mange kameraer som står parate rundt omkring i landet.

Matilda Hallerstig er vakthavende meteorolog i Nord-Norge, og optimist på vegne av de som vil få med seg begivenheten.

– Fra Andenes til Vest-Finnmark venter vi ganske bra vær i denne tida. Det er litt risiko for at det kommer noen høye, tynne skyer som kan skjule Sola - særlig i sør - men de fleste vil få mulighet til å se passasjen, sier hun til NRK.

Send inn bilder

I tillegg blir det chat på NRK.no der du kan få svar på de spørsmål du måtte ha. Astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen vil være blant dem som kan bidra med ekspertise i chaten. Konkurranse med fine astronomirelaterte premier kommer også.

Allerede nå kan du sende inn spørsmål du måtte ha til venuspassasjen@nrk.no - vi blir også veldig glade hvis du vil dele bilder med oss - enten stemningsbilder eller fotografier av selve passasjen.

Vi kommer også til å følge med på Twitter - hashtag VenusNRK.

venus12_verdenskart - Vil du få med deg hele passasjen er det greit å bo langt nord, i Øst-Asia, eller i Australia. - Foto: M. Zeiler/eclipse-maps.com og himmelkalenderen.com /

Vil du få med deg hele passasjen er det greit å bo langt nord, i Øst-Asia, eller i Australia.

Foto: M. Zeiler/eclipse-maps.com og himmelkalenderen.com

– Tror det blir en folkefest

Per Olav Alvestad, kjent fra Newton, Ikke gjør dette hjemme og Schrödingers katt sier at han gleder seg stort til nattens begivenheter.

– Det kommer til å bli spennende å følge en sånn hendelse live - sammen med kunnskapsrike eksperter og ikke minst astronomientusiaster landet rundt, sier han til NRK.no.

Han påpeker at lengden på sendinga gjør at de ikke trenger å tenke på å være veldig korte og tabloide.

– Endelig kan vi gå i dybden med god samvittighet.

Selda Ekiz er vanligvis programleder i Newton, og "grugleder" seg til det som skal skje.

– Jeg tror det kommer masse folk og at det blir et morsomt opplegg. Og hvis været holder kommer det til å bli en folkefest.

Kart over solsystemet

Klokka 00.04 onsdag 6. juni kommer Venus til å gli inn foran solskiva. Klokka 06:54 er det hele over. Det vil nok ikke bli spektakulært rent visuelt, men venuspassasjens historiske betydning er enorm.

Dette fenomenet gjorde at astronomer på 1700-tallet var i stand til å måle avstanden til Sola med stor presisjon, de bomma faktisk bare med drøyt to prosent.

Når de visste avstanden mellom Jorda og Sola kunne de regne seg videre på andre himmellegemer, og dermed fikk de et kart over solsystemet vårt med en nøyaktighet som de tidligere bare hadde drømt om.

På 1700-tallet tok det naturlig nok litt tid å få samla inn alle dataene fra rundt omkring i verden. I dag er det litt enklere - her kan du laste ned appen VenusTransit, som lar deg være med å måle solsystemets avstander.

– Veldig lenge til neste gang

Pål Brekke - Pål Brekke stiller som ekspert for NRK under venuspassasje-sendinga. - Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Pål Brekke stiller som ekspert for NRK under venuspassasje-sendinga.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Pål Brekke ved Norsk romsenter er veldig spent på hvordan interessen blir fra folk flest.

– Dette er jo ikke noe spektakulært syn - mer en sjelden hendelse. En minimal prikk på Sola er ikke noe jeg hopper å spretter av. Men det er en viktig begivenhet historisk og det er veldig lenge til neste gang, sier han til NRK.no.

Han sier at det viktigste er at det blir fokusert på Sola, Venus, astronomi og naturfag generelt.

– Slike arrangementer og hendelser håper jeg vil kunne øke interessen for naturfag.

Brekke skal se passasjen fra Tromsø, der han skal bidra som ekspert under maratonsendinga på NRK1 - du kan nemlig oppleve hele passasjen fra godstolen, mens eksperter og entusiaster forklarer og forteller.

Forlova seg under forrige passasje

Det er lenge til neste passasje, men den forrige var så sent som i 2004 - de kommer nemlig i par med åtte års mellomrom. Den gang sto Brekke på ei plen utenfor Washington DC sammen med familien og så på Sola gjennom et teleskop med solfilter.

– Det var stor interesse den gang siden ingen levende mennesker hadde sett en slik passasje - det var jo over hundre år siden sist.

Knut Jørgen Røed Ødegaard husker sist passasje veldig godt, av flere årsaker.

– Det var da Anne Mette og jeg forlova oss, forteller han til NRK.no.

Sammen med kona skal også han tilbringe natta i Tromsø der de skal kommentere begivenheten fra scenen på et arrangement på Templarheimen og i Tromsøhallen.

– Dette blir et enestående sjeldent, merkelig og fascinerende fenomen. Er veldig spent på hva som skjer under inngang og utgang og om vi vil få se atmosfæreringen.

Tilbake til 1700-tallet

Jostein Riiser Kristiansen - Jostein Riiser Kristiansen skal se venuspassasjen fra sitt eget kjøkken. - Foto: Universitetet i Oslo /

Jostein Riiser Kristiansen skal se venuspassasjen fra sitt eget kjøkken.

Foto: Universitetet i Oslo

Astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen var fersk astronomistudent i 2004, og hadde ikke satt seg så mye inn i historien bak passasjen.

– Derfor klarte jeg heller ikke å mobilisere den helt store entusiasmen. Jeg gleder meg mye mer denne gangen, sier han til NRK.no.

Han planlegger å se passasjen fra kjøkkenvinduet iført solformørkelsesbriller - med forbehold om at det ikke er overskya.

– Fenomenet er ikke spektakulært i seg selv, så forventningene mine går mer på at jeg skal klare krype inn i hodet til en av observasjonsheltene fra 1700-tallet og kjenne på følelsen de må ha hatt etter å ha reist rundt halve jorda for å oppleve denne lille, beskjedne himmelhendelsen.

Kristiansen oppsummerer fenomenets viktighet med følgende setning:

– Venuspassasjen var nøkkelen til å forstå vår plass i solsystemet, og den ga oss også det første store, koordinerte internasjonale forskningsprosjektet.

Venus-passasjen - En svart prikk over Sola er kanskje ikke visuelt spektakulært, men venuspassasjen bidro i sin tid til at vi fant vår plass i universet. - Foto: NASA, Montasje: astroevents.no / Knut Jørgen Røed Ødegaard /

En svart prikk over Sola er kanskje ikke visuelt spektakulært, men venuspassasjen bidro i sin tid til at vi fant vår plass i universet.

Foto: NASA, Montasje: astroevents.no / Knut Jørgen Røed Ødegaard

– Stresser ikke

Jan Erik Ovaldsen er astronom og driver himmelkalenderen.com. Han forteller at han var så heldig å få med seg 2004-passasjen fra Frognerparken.

– I tillegg til å se passasjen med egne øyne, fikk vi bilder på en enorm storskjerm fra bl.a. verdens beste solteleskop - det svenske solteleskopet på kanariøya La Palma. Siden jeg allerede har opplevd fenomenet, stresser jeg ikke så mye med årets begivenhet, sier han til NRK.no.

På tross av at han selv tar det med ro under sin siste Venus-passasje påpeker han den enorme historiske betydninga.

– Passasjene gjorde rett og slett menneskeheten i stand til å bestemme dimensjonene i universet.