Hva er naturen verdt? Dette høres kanskje ut som et søkt spørsmål, men forskere i The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) har likevel prøvd å svare på akkurat det.
- Les:
– Investering, ikke kostnad
Noe av hensikten med rapporten som kommer senere denne måneden, er å vise at naturforvaltning lønner seg - også økonomisk.
Ett eksempel er mangrovesumpene i Vietnam, som det koster 6,6 millioner kroner årlig å beskytte. Denne utgifta fører til at det spares sju ganger så mye hvert år på reduserte vedlikeholdskostnader av diker.
Forskerne i TEEB er misfornøyde med at de fleste "vanlige" økonomer ikke ser verdien av et biologisk mangfold.
– Naturforvaltning må betraktes som en investering, ikke som en kostnad, sier Rudolf de Groot til New Scientist.
Han jobber ved Wageningen University i Nederland, og er en av hovedforfatterne av rapporten. De Groot sier at målet for TEEB er at deres rapport skal gjøre det samme for biologisk mangfold som Sternrapporten gjorde for det økonomiske perspektivet på klimaforandringer.
– Vil tjene mellom to og 75 ganger investeringa
I rapporten har TEEB satt konkrete verdier på Jordas forskjellige økosystemer, og regna ut hvor mye de er verdt årlig per hektar (100 * 100 meter). Enkelte områder med korallrev blir vurdert til å være verdt så mye som over sju millioner kroner per hektar årlig, mest på grunn av turismen de genererer.
Skog- og gresslandskap blir derimot vurdert til å være verdt mellom 96 og 29 400 kroner årlig per hektar.
Selv om det er store forskjeller på verdiene har alle økosystemene noe til felles, i følge de Groot. Nemlig at det lønner seg å ta vare på dem.
– For hver dollar som investeres i bevaring av skog, våtmark eller gressletter vil man tjene mellom to og 75 ganger så mye, forteller han.
– Får synliggjort verdien
Olvar Bergland er samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved UMB, og ser en klar verdi med slike rapporter.
– Man får synliggjort at de forskjellige delene av naturen har en verdi, og at de skal inn i nytte-kostnadsanalyser, sier han til NRK.
TEEB-tallene inkluderer hvor attraktive de forskjellige økosystemene er for turister i verdien. Bergland påpeker at det er akkurat dette Statnett har fått kritikk for å ikke ha gjort når det gjelder nytte-kostnadanalysene knytta til høyspentmastene i Hardanger.
New Scientist har gjort et overslag på hvor mye hele jordkloden er verdt, basert på TEEB-tallene. Deres regnestykke viser at planetens økosystem er verdt den nette sum av tre billioner kroner.
– Dette samletallet har ingen verdi. Det fungerer i beste fall litt bedre enn å spytte på fingeren og stikke den opp i lufta, sier Bergland.
New Scientist påpeker selv at tallet kan virke noe lavt, i og med at den globale økonomien er verdsatt til rundt 420 billioner kroner. Og det er jo som kjent vanskelig å ha noe særlig verdensøkonomi uten biologiske ressurser.
