Jordklode penger - I følge New Scientist er jordas økosystem verdt tre billioner kroner. - Foto: Colourbox /

I følge New Scientist er jordas økosystem verdt tre billioner kroner.

Foto: Colourbox

Så mye er Jorda verdt

Miljøøkonomer har regna ut hva de forskjellige økosystemene er verdt i harde kontanter.

Hva er naturen verdt? Dette høres kanskje ut som et søkt spørsmål, men forskere i The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) har likevel prøvd å svare på akkurat det.

– Investering, ikke kostnad

Noe av hensikten med rapporten som kommer senere denne måneden, er å vise at naturforvaltning lønner seg - også økonomisk.

Ett eksempel er mangrovesumpene i Vietnam, som det koster 6,6 millioner kroner årlig å beskytte. Denne utgifta fører til at det spares sju ganger så mye hvert år på reduserte vedlikeholdskostnader av diker.

Forskerne i TEEB er misfornøyde med at de fleste "vanlige" økonomer ikke ser verdien av et biologisk mangfold.

– Naturforvaltning må betraktes som en investering, ikke som en kostnad, sier Rudolf de Groot til New Scientist.

Han jobber ved Wageningen University i Nederland, og er en av hovedforfatterne av rapporten. De Groot sier at målet for TEEB er at deres rapport skal gjøre det samme for biologisk mangfold som Sternrapporten gjorde for det økonomiske perspektivet på klimaforandringer.

– Vil tjene mellom to og 75 ganger investeringa

I rapporten har TEEB satt konkrete verdier på Jordas forskjellige økosystemer, og regna ut hvor mye de er verdt årlig per hektar (100 * 100 meter). Enkelte områder med korallrev blir vurdert til å være verdt så mye som over sju millioner kroner per hektar årlig, mest på grunn av turismen de genererer.

Skog- og gresslandskap blir derimot vurdert til å være verdt mellom 96 og 29 400 kroner årlig per hektar.

Selv om det er store forskjeller på verdiene har alle økosystemene noe til felles, i følge de Groot. Nemlig at det lønner seg å ta vare på dem.

– For hver dollar som investeres i bevaring av skog, våtmark eller gressletter vil man tjene mellom to og 75 ganger så mye, forteller han.

– Får synliggjort verdien

Olvar Bergland er samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved UMB, og ser en klar verdi med slike rapporter.

– Man får synliggjort at de forskjellige delene av naturen har en verdi, og at de skal inn i nytte-kostnadsanalyser, sier han til NRK.

TEEB-tallene inkluderer hvor attraktive de forskjellige økosystemene er for turister i verdien. Bergland påpeker at det er akkurat dette Statnett har fått kritikk for å ikke ha gjort når det gjelder nytte-kostnadanalysene knytta til høyspentmastene i Hardanger.

New Scientist har gjort et overslag på hvor mye hele jordkloden er verdt, basert på TEEB-tallene. Deres regnestykke viser at planetens økosystem er verdt den nette sum av tre billioner kroner.

– Dette samletallet har ingen verdi. Det fungerer i beste fall litt bedre enn å spytte på fingeren og stikke den opp i lufta, sier Bergland.

New Scientist påpeker selv at tallet kan virke noe lavt, i og med at den globale økonomien er verdsatt til rundt 420 billioner kroner. Og det er jo som kjent vanskelig å ha noe særlig verdensøkonomi uten biologiske ressurser.

Hvor brennbar er en bursdag? Eller en laptop i sofaen? Vi tester om gardiner av bomull brenner raskere enn gardiner av polyester og oppdager at den samme madrassen brenner dårligere i England enn i Norge.
Norsk dokumentarserie. Folkeopplysningen ser på fenomenet matallergi og intoleranse. En million nordmenn oppgir at de har matallergi eller er intolerante, men hvorfor tåler vi ikke lenger melk og brød? Programleder Andreas Wahl blir kurert for egne brødtraumer hos en kinesiolog og sender kjernesunne Eva til allergitesting på alternativmarkedet. Sesong 2 (4:6)
Hvorfor tolererer vi ikke offentlig sinne her i landet? Er det så farlig å være litt sint? Abels Tårn. Talk Radio.