Hva er naturen verdt? Dette høres kanskje ut som et søkt spørsmål, men forskere i The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) har likevel prøvd å svare på akkurat det.

– Investering, ikke kostnad

Noe av hensikten med rapporten som kommer senere denne måneden, er å vise at naturforvaltning lønner seg - også økonomisk.

Ett eksempel er mangrovesumpene i Vietnam, som det koster 6,6 millioner kroner årlig å beskytte. Denne utgifta fører til at det spares sju ganger så mye hvert år på reduserte vedlikeholdskostnader av diker.

Forskerne i TEEB er misfornøyde med at de fleste "vanlige" økonomer ikke ser verdien av et biologisk mangfold.

– Naturforvaltning må betraktes som en investering, ikke som en kostnad, sier Rudolf de Groot til New Scientist.

Han jobber ved Wageningen University i Nederland, og er en av hovedforfatterne av rapporten. De Groot sier at målet for TEEB er at deres rapport skal gjøre det samme for biologisk mangfold som Sternrapporten gjorde for det økonomiske perspektivet på klimaforandringer.

– Vil tjene mellom to og 75 ganger investeringa

I rapporten har TEEB satt konkrete verdier på Jordas forskjellige økosystemer, og regna ut hvor mye de er verdt årlig per hektar (100 * 100 meter). Enkelte områder med korallrev blir vurdert til å være verdt så mye som over sju millioner kroner per hektar årlig, mest på grunn av turismen de genererer.

Skog- og gresslandskap blir derimot vurdert til å være verdt mellom 96 og 29 400 kroner årlig per hektar.

Selv om det er store forskjeller på verdiene har alle økosystemene noe til felles, i følge de Groot. Nemlig at det lønner seg å ta vare på dem.

– For hver dollar som investeres i bevaring av skog, våtmark eller gressletter vil man tjene mellom to og 75 ganger så mye, forteller han.

– Får synliggjort verdien

Olvar Bergland er samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved UMB, og ser en klar verdi med slike rapporter.

– Man får synliggjort at de forskjellige delene av naturen har en verdi, og at de skal inn i nytte-kostnadsanalyser, sier han til NRK.

TEEB-tallene inkluderer hvor attraktive de forskjellige økosystemene er for turister i verdien. Bergland påpeker at det er akkurat dette Statnett har fått kritikk for å ikke ha gjort når det gjelder nytte-kostnadanalysene knytta til høyspentmastene i Hardanger.

New Scientist har gjort et overslag på hvor mye hele jordkloden er verdt, basert på TEEB-tallene. Deres regnestykke viser at planetens økosystem er verdt den nette sum av tre billioner kroner.

– Dette samletallet har ingen verdi. Det fungerer i beste fall litt bedre enn å spytte på fingeren og stikke den opp i lufta, sier Bergland.

New Scientist påpeker selv at tallet kan virke noe lavt, i og med at den globale økonomien er verdsatt til rundt 420 billioner kroner. Og det er jo som kjent vanskelig å ha noe særlig verdensøkonomi uten biologiske ressurser.