Tidligere i dag gjennomførte Edvard og May-Britt Moser Nobel-foredraget sitt ved Karolinska i Stockholm.
Foredraget inneholdt, i tillegg til elementer som musikkvideo og publikumsdeltagelse, en presentasjon av hittil upublisert forskning.
- Les:
Den optimale vinkelen
Edvard Moser starta sin del av foredraget med å gå gjennom parets vei fra å være unge forskere til å bli nobelprisvinnere.
Deretter la han fram forskning som ikke blir publisert før til neste år, og fortalte om en ny målemetode de skulle ta i bruk.
– De har funnet ut at rottenes gridceller har bestemte vinkler i forhold til inngjerdinga de beveger seg rundt i, forklarer Gaute Einevoll.
Han er professor i fysikk ved NMBU og UiO, jobber med beregningsorientert nevrovitenskap, og har også tidligere jobba sammen med Edvard Moser.
- Les:
Edvard Moser viste til at gridcellene gjerne vil orientere seg i en vinkel på 7,5° mot inngjerdinga, og spekulerer i om denne vinkelen gir mest mulig stedsinformasjon per celle.
I tillegg fortalte han om en ny målemetode.
– De har gjort målingene sine med elektriske måleelektroder. Disse kan fortelle når cellene fyrer, men ikke nøyaktig hvor, forteller Einevoll.
Nå har Moser-paret alliert seg med en gruppe i München som benytter seg av en optisk metode, såkalt tofoton calcium imaging.
– Med denne metoden kan du se akkurat hvor cellene er når de fyrer av.
Fra stedceller til fartceller
May-Britt Moser viste flere videoer, fikk publikum til å late som om de var CA1-celler, og hadde hele tiden svært godt grep om salen.
Det hun presenterte av nytt stoff var knytta til oppdagelsen av det de omtaler som fartceller. Der gridcellene har ansvar for sted, og fungerer som hjernens GPS, har fartcellene ansvar for fart – hjernens speedometer.
- Les:
– Nerveceller fyrer ut elektriske pulser. Jo fortere det går, jo flere pulser fyrer disse cellene ut i sekundet, forklarer Einevoll.
Her kan du se hele Nobel-foredraget:
