Pilegrimsspor

Kanskje ikke så rart da at folk dro ut på pilegrimsreisesreise til et hellige sted for å komme nærmere den Allmektige. Syke valfartet i håp om å bli helbredet, noen dro for å takke for frelse fra sykdom og synd og enkelte var dømt til pilegrimsferd som straff eller bot.

Fram til påske 2010 viser Historisk museum i Oslo en utstillingen "Pilegrimsspor- om hellige reiser i fortid og nåtid". Hør Verdt å vites reportasje fra utstillingen

Hellige pakketurer

Pilegrimene reiste blant annet til Jerusalem, Roma, Santiago de Compostela i Spania og Nidaros, ofte med et ”pilegrimspass” i lommen som beskyttelse. Få reiste alene og på 1300-tallet oppsto reiseselskap for pilegrimsreiser. Venetianske skipseiere kunne tilby ”pakkereiser” til Det hellige land. De besøkte hellige steder og relikvier, og med seg hjem tok de pilegrimsmerker og andre suvenirer. I tillegg til avlat, frelse og ikke minst kulturmøter og opplevelser som var få forunt.

Relikvier

Pilegrimsmålene inneholdt alltid relikvier. Det kunne være knokkelrester av hellige menn og kvinner, steiner de samme har tråkket på og klesplagg de har båret. Tradisjonen krevde at alle altere (hvor en gyldig messe kunne feires) måtte inneholde et sepulkrum (lite rom) med èn eller flere relikvier.

Etter hvert som flere kirker ble bygget, ble etterspørselen etter relikvier stadig større. Utover i middelalderen økte også antall altere i kirkene. Nidarosdomen hadde eksempelvis 28 altere.

Dette betød at en enorm mengde relikvier etter hvert dukket opp. Etter hvert kunne kirker, klostre og ikke minst fyrster opparbeide seg store samlinger av relikvier av til dels av merkelig art. Eksempelvis skulle Kurfyrsten av Sachsen, Fredrik den Vises samlinger inneholde mer enn 19000 relikvier.

Benediktinerne i Vendome hadde bl.a. fjær av erkeengelen Gabriels vinger og en bergkrystall som inneholdt de tårer som Jesus gråt ved Lasarus grav. Fransiskanerne i Roskilde hadde 501 relikvier, blant annet to stykker av Kristi vugge, 12 splinter av korset, to tuster av apostelen Peters skjegg, samt en splint av hans kors og to lokker av Maria Magdalenas hår.

Hvilken kirke er helligst i Roma?

I middelalderen var Roma et av kristenhetens aller viktigste pilegrimsmål. En av byens i dag relativt ukjente kirker, Laterankirken, var i en periode pavens kirke og det var på 11-hundretallet en stadig kiving mellom lateranerne og peterkirkens prester om hvilket gudshus som var helligst.

Begge kirkene var ifølge legenden grunnlagt av keiser Konstantin. Og mens Laterankirken var viet frelseren selv, og var pavens hovedkirke, var Peterskirken bygget over graven til den første paven, over Peters eget legeme. Spørsmålet ble da, slik lateranerne så det: Hvem hadde høyest rang: Frelseren eller apostelen Peter?

Pilegrim anno 2009

Utstillingen i Historisk museum forteller også om pilegrimer i andre religioner og om pilegrimer med ikkereligiøse mål. Muslimenes pålagte reise til Mekka kjenner vel de fleste. Du møter japanske pilegrimer som lar seg henge med hodet ned i tau utenfor stup. Kun holdt tilbake av tre munker med et tau. Og Elvis Presley’s Graceland er blitt et pilegrimsmål, akkurat som Anfield fotballstadion i England.

(Teksten er hentet fra Kulturhistorisk museums materiale som er skrevet av Eivor Oftestad, Martin Hager Saltnes og Alf Hammervold)