Ny delfinart oppdaga i Australia

Vi oppdager nye dyrearter hele tiden, ifølge The International Institute for Species Exploration i Arizona fikk 18.000 nyoppdaga arter navn bare i løpet av 2012.

Å oppdage nye pattedyrarter er derimot ikke like hverdagslig - på det området har vi bedre oversikt enn når det gjelder for eksempel insekter og dypvannsfisk.

• Les: Delfiner gjenkjente lyden av hverandre etter 20 år

Men nå har forskere fra Wildlife Conservation Society oppdaga en ny og fortsatt navnløs pukkelryggdelfinart utenfor Australia-kysten.

To, tre eller fire?

– I mange år har ekspertene diskutert hvor mange pukkelryggdelfin-arter som finnes, både to, tre og fire er blitt foreslått, sier Howard Rosenbaum, som leder WCS sitt ocean giant-prosjekt, til National Geographic.

I rapporten, som er publisert i Molecular Ecology, konkluderer forskerne med at det fins minst fire pukkelryggdelfinarter - Sousa teuszii, Sousa plumbea, Sousa chinensis, og en Sousa-art som ennå ikke har fått navn.

• Les: Hval påvirkes av militærsonar

For å komme fram til dette så forskergruppa nærmere på evolusjonshistorien til Sousa-slekta ved hjelp av genetisk datamateriale og fysiske karakteristika.

De undersøkte 180 hodeskaller og 235 vevsprøver fra dyr spredt over hele pukkelryggdelfinhabitatet - fra østlig Atlanterhav til vestlig Stillehav.

– Større mulighet for innstramming

Zoolog Petter Bøckman sier oppdagelsen først og fremst er viktig for vern av artene, og forklarer med en ulveanalogi.

– Se for deg at det viste seg at ulven i Norge var en helt egen art. Et av argumentene mot å ha en stor ulvestamme i Norge er at ulv som sådan ikke er truet, det er masse ulv i Russland og i Amerika. Hvis den norske ulven var en egen art, ville dette argumentet falle, og det ville være et mål å få en stor nok bestand til at arten kan klare seg.

• Les: Blomsterenga grodde ikkje igjen - sjeldan art var årsaka

Han forteller at overfiske har ført til at mange delfinarter verden over er trua på grunn av overfiske - særlig not- og drivgarnfiske etter tunfisk.

– Når det viser seg at noen av de delfinene som ender side dager i tunfiskgarnene er fra små, lokale arter i stedet for en stor utbredt art, er det større muligheter for at det blir strammet inn på på regelverket. Fra en rent biologisk synsvinkel er dette også spennende, fordi det viser at svært like arter av store pattedyr kan oppstå og leve side om side uten av de blander seg ut og forsvinner igjen, forklarer han til NRK.no.

– Artig overraskelse

Bøckman forteller at man vanligvis finner nye arter på lite utforska steder, eller ved å lete etter bittesmå dyr ingen har sett før.

– Å finne nye pattedyrarter, særlig større pattedyr, er svært sjeldent. Den eneste gruppen større pattedyr der man forventer å finne nye arter er nettopp tannhvaler, fordi de lever langt ute på havet og på en måte som gjør det vanskelig å identifisere arter.

• Les: Oppdaga bisarre nye artar i «tapt verd» på fjelltopp i Australia

Han forteller at nye arter, som i dette tilfellet, gjerne blir oppdaga der man før har trodd at det bare dreier seg om underarter.

– DNA-analyser gitt oss muligheten til å se om anatomiske forskjeller også er fulgt av store genetiske forskjeller. Mange arter kan være svært forskjellige innbyrdes uten at det er snakk om forskjellige arter av den grunn - tenk bare på mennesker.

Man kan også tenke seg at det motsatte kan være tilfellet.

– To andre arter kan være nesten identiske, og likevel ha levd adskilt i millioner av år og derved ha opparbeidet ganske store forskjeller i DNAet.

• Les: Delfiner bruker «navn» på hverandre

Bøckman sier at ekspertene lenge har mistenkt at det finnes mer enn én art pukkelryggdelfin i Det indiske hav, men at de trodde den nyoppdaga australske arten bare var en lokal variant.

– At det viser seg at den faktisk er en egen art er en artig overraskelse.