Når teknologien blir treneren

Du tar fotballen med deg ut på løkka, alene. Du legger ballen på hjørnet av 16-meteren og forsøker å skru den opp i vinkelen. Du skyter over.

Du tar telefonen opp fra lomma, den viser deg treffpunktet på ballen, og foreslår at du skal treffe ballen litt høyere, og i tillegg et par centimeter lenger til høyre, for på den måten å kunne skru ballen rundt en tenkt mur.

Dette virker kanskje som et futuristisk scenario, men det er det ikke. Og det er ikke bare fotballspillere som kan nyte godt av denne typen teknologi.

– Utviklinga går veldig fort

I starten av januar var vi på verdens største forbrukerelektronikkmesse – Consumer Electronics Show – i Las Vegas, og det mangla som vanlig ikke på dingser knytta opp mot trening.

Forskjellen fra tidligere år virka å være at mange flere nå har skjønt hvordan de skal utnytte sensorteknologi til å lage ordentlig nyttige produkter for idrettsutøvere og mosjonister.

Der vi før har sett hundrevis av nesten identiske treningsklokker som monitorerer blant annet puls og bevegelse, så vi nå at sensorene er implementert i tradisjonelt idrettsutstyr.

Den tidligere nevnte fotballen er ett eksempel, basketballen som måler spinn og vinkel på kastet er en annen. Tilsvarende teknologi ble også demonstrert i golfkøller og tennisracketer.

– Sensorer blir bedre til å beskrive bevegelse på ulike måter. De blir mindre, og utviklinga går veldig fort, sier Øyvind Sandbakk til NRK.

Han har doktorgrad i bevegelsesvitenskap, er tilknytta NTNU og Olympiatoppen, og forsker blant anna på anvendelse av teknologi i toppidrett.

– Den nye teknologien gir mange forskjellige muligheter, og for meg som forsker er dette veldig spennende.

– Tror den kan være nyttig

Mange av dingsene og løsningene som ble presentert på CES så unektelig spennende ut, men kommer de til å gjøre oss bedre i idrett?

– Utvilsomt. Det å ha tilgang på denne typen tilbakemeldinger gjør deg bedre, så fremt du legger ned arbeidet som skal til, sier Tony Hope i Adidas til NRK.

Han var på CES for å promotere smartballen, noe som strengt tatt gjør ham programforplikta til å mene akkurat dette. Men hva tenker idrettsutøverne?

Rosenborgs Pål André Helland har brukt svært mange timer på å terpe på tilslag, resultatet er at han nå har et av Eliteseriens mest frykta skuddbein. Han har hørt om smartballen, men ikke testa den.

– Jeg tror den kan være nyttig. Skudd handler selvfølgelig mye om følelse, men det kan være greit å få bekrefta akkurat hva du gjør. Og hvis du har en periode der du bommer mye kan det være hensiktsmessig å få hjelp av en sånn type teknologi.

Helland tror det hadde vært morsomt å bruke ballen som yngre, men at den sannsynligvis hadde hatt større verdi nå.

– Jeg er mer bevisst. Og selv om vi selvfølgelig har trenere som kan bidra med innspill på skuddteknikk, er det vanskelig for dem å se akkurat hvordan jeg krøller tåa, for eksempel.

Et hav av informasjon

Øyvind Sandbakk tror ikke nødvendigvis de aller beste utøverne vil ha særlig mye utbytte av sensorutstyr som forteller dem hvor de skal skyte eller slå en ball.

– De har det i kroppen, det er en følelse. Men de nest beste kan kanskje få hjelp til å ta det siste steget. Og vi, som forskere, kan i hvert fall få hjelp til å beskrive hva som skjer, og hva som må jobbes med.

Han forklarer at den nye teknologien i første omgang vil gi bedre tilgang på informasjon, og at utfordringa blir å omsette informasjonen til meningsfulle data, for så å bruke data til å skape forandring.

– Hvis ingen blir opplært til å tolke denne informasjonen vil det ikke føre til endra adferd. De eneste dataene som er nyttige i denne sammenhengen er de som fører til høyere kvalitet og bedre presisjon i det daglige treningsarbeidet.

– Vil det at unge tar i bruk denne typen teknologi på et tidlig tidspunkt føre til at vi om ti år vil få bedre toppidrettsutøvere enn det vi ellers ville ha fått?

– Det er det vanskelig å svare på, men hvis informasjonen nyttiggjøres er det absolutt ikke umulig.

– Trenger fortsatt trenere

Christian Ruud er den norske tennisspilleren som har vært rangert høyest i verden, på sitt beste var han nummer 39. Nå trener han sønnen Casper, som i fjor ble tidenes yngste tennis-norgesmester i en alder av 15 år.

Ruud har testa tennisracketen som forteller deg hvor rent du treffer ballen, forholdet mellom backhand og forehand, vinkel på treffet og intensitetnivå. Den medfølgende appen kan krysse flere av dataene, og på den måten få fram store mengder info når du skal oppsummere treningsøkta.

– I idrett kan små forbedringer utgjøre store forskjeller. Denne teknologien kan nok hjelpe deg med enkelte ting du har problemer med, som for eksempel å justere treffpunktet, sier han til NRK.

Ruud trekker også fram at det kan være en potensiell motivasjonsfaktor, at det at du kan analysere treningsøkta såpass grundig gir deg mer lyst til å trene.

– Det aller viktigste vil uansett være det å trene. Og man trenger fortsatt trenere, når alt kommer til alt lærer du mer av en god trener enn av en app.

Norsk sykkel-moro

Det er ikke bare aspirerende toppidrettsutøvere som kan dra nytte av ny teknologi, de fleste treningsrelaterte poduktene på CES henvendte seg til mosjonister.

Norske Activetainment viste frem en løsning der en sykkel var montert til gulvet på en sånn måte at den minna litt om en mekanisk okse. Syklisten kunne enten bruke virtual reality-briller eller forholde seg til en skjerm, og så forsøke å sykle gjennom krevende terrengløyper eller faktiske storbyer. Vi testa det ut, og det var så morsomt at vi hadde blitt sittende i timesvis hvis det ikke hadde vært for køen av folk som ville prøve.

I tillegg var utvalget av treningsklokker og apper som skulle monitorere og motivere som vanlig enormt.

– Nordmenn sitter mer i ro enn det de gjorde for ti år siden, og det er en trend som bør snus. I stedet for å si at mobil og PC er problemet kan vi snu på det og si at det er her mulighetene ligger bare vi får til å skape noe kult, sier Sandbakk.

Kanskje er denne utfordringa enda viktigere enn den som handler om å skape best mulig toppidrettsutøvere. Mye kan tyde på at ny teknologi, hvis brukt riktig, kan hjelpe i begge tilfellene. Men Sandbakk poengterer at det aldri vil være dét som betyr mest.

– Teknologi er selvfølgelig viktig, men man kan gjerne være litt kritisk når man implementerer det i treningsarbeidet – det er dumt å la treningsverktøyet bli viktigere enn selve treninga.