Løvetann

Løvetann er en flerårig urt som er utbredt i de fleste tempererte områder av verden. I vår hjemlige flora er den ikke særlig gammel, men har spredt seg så mye at den på forsommeren kan farge kulturlandskapet gult. Mens de fleste betrakter løvetann som et ugras, ser urteleger på denne verdifulle planten med ærbødighet.

Av:
Rolv Hjelmstad
/
daglig leder ved Svinviks arboret i Todalen (tekst
/
ogbilder)

Folkemedisin hos indianerne

Løvetann har en lang tradisjon som folkemedisin både i Europa og blant nordamerikanske indianere. Europeerne introduserte løvetann til USA, hovedsakelig til Midtvesten, for å ha fór til bier. Innfødte amerikanere lærte imidlertid hurtig å utnytte planten ved for eksempel å lage en gul farge fra de kokte blomstene, og en magenta farge fra roten. Cherokee-indianerne brukte løvetann mot tannpine, og som en blodmedisin og et beroligende middel. Chippewa brukte et rotuttrekk for å fremme produksjonen av brystmelk etter en fødsel. Mange andre stammer drakk en te av bladene som et styrkemiddel og en te av rota mot halsbrann.

Fjerner avfallsstoffer

Som medisinplante kan vi ha nytte av løvetann ved mange ulike plager. Andrew Chevallier oppsummerer i sin bok "The Encyclopedia of Medicinal Plants" plantens medisinske virkning:

"Løvetannblad brukes som urindrivende middel og virker dessuten på høyt blodtrykk ved å redusere kroppens væskemengde. Løvetannrot er et av de mest effektive avgiftende midlene. Den hjelper lever og galle med å fjerne avfallsstoffer og stimulerer nyrene til å fjerne giftstoffer gjennom urinen. Det er et bemerkelsesverdig avbalansert middel som fremmer elimineringen av gifter som stammer fra infeksjoner eller forurensing. Den har stor terapeutisk virkning på mange sykdommer, heriblant forstoppelse, hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis, og revmatiske sykdommer, som osteoartrititt og ekte gikt. Så vel løvetannblad som rot har tydelig virkning på galleblæren og brukes til forbygging av gallestein".

Det bekreftes i en artikkel i Planta Medica fra 1974, at bladene av løvetann har kraftig urindrivende virkning. Deres eksakte måte å virke på er imidlertid ennå uavklart. I motsetning til mange konvensjonelle urindrivende midler som kan føre til kaliummangel i blodet, har løvetann stort innhold av kalium, noe som gir en nettogevinst av mineralet. En tysk publikasjon fra 1959 viser at løvetannrot har en betydelig rensende virkning på leveren og stimulerer galleproduksjonen. Den er også mildt bitter og avførende.

Stimulerer fordøyelsen

De primære medisinske virkningene av løvetann er altså knyttet til fordøyelsen, leverfunksjonen og som et urindrivende middel. Michael Murray gir i sin bok "The Healing Power of Herbs" en grei oversikt over disse virkningene: Bitre stoffer i urter, slik som i løvetann, stimulerer den første fasen av fordøyelsen ved å øke utskillelsen av magesyre og andre fordøyelsesvæsker. Løvetann virker også stimulerende på frigjøringen av galle fra leveren og galleblæren. Studier både på mennesker og dyr viser at løvetannrot øker gallestrømmen, noe som kan være gunstig for sykdommer som betennelser i galleblæren, hepatitt og gulsott. Den økte gallestrømmen skyldes både at leveren påvirkes til å øke produksjonen av galle, og at galleblæren trekker seg sammen og således øker strømmen av galle til tarmen. Den urindrivende effekten av løvetannblad er dokumentert gjennom flere studier. Som urindrivende middel fjerner løvetann ikke bare væskeoverskudd, men stimulerer også saltutskillelsen. For mye salt i kroppen binder som kjent væske til vevene, og bruk av planten kan derfor føre til vektreduksjon.

Å bruke løvetann medfører ikke stor risiko for bivirkninger. Men ved tilfeller av gallestein indikerer den tyske Commision E at bruk av løvetannblad og rot bare må brukes under legetilsyn. Hvis gallegangen er sperret, skal ikke løvetann brukes i det hele tatt. Melkesaften til frisk løvetann kan hos enkelte fremkalle kontakteksem, og bitre urter som løvetann kan også i noen tilfeller føre til syreoverskudd i magen.

Matplante

Løvetann kan også være en god matplante. Blomsterknoppene kan stekes og brukes i for eksempel omelett. På våren kan de spede bladene anvendes til en smakfull salat. Tidligere, bl.a. under 2. verdenskrig, ble roten ristet og brukt til kaffeerstatning. Og som mange sikkert kjenner til, kan løvetann brukes til vinlegging. Da er det bare det gule i blomsten som benyttes. Det trengs ganske store mengder til en ballong med vin, så det å lage løvetannvin er ingen lettvint affære.

UKENS MEDISINPLANTE 

Lenker

Orienteringsevnen blir bl.a satt på prøve i dagens program, når deltakerne må spille krokett i blinde, med seg selv som ball! Vi møter også den blinde 18-åringen Dave Janischak, som orienterer ved hjelp av sin egen sonar, tungen! (2:6)
Hvor brennbar er en bursdag? Eller en laptop i sofaen? Vi tester om gardiner av bomull brenner raskere enn gardiner av polyester og oppdager at den samme madrassen brenner dårligere i England enn i Norge.
Norsk dokumentarserie. Folkeopplysningen ser på fenomenet matallergi og intoleranse. En million nordmenn oppgir at de har matallergi eller er intolerante, men hvorfor tåler vi ikke lenger melk og brød? Programleder Andreas Wahl blir kurert for egne brødtraumer hos en kinesiolog og sender kjernesunne Eva til allergitesting på alternativmarkedet. Sesong 2 (4:6)