Klart for kometlanding

Hopp til innhold

Klokka 17.03 jublet ingeniørene i ESAs kontrollrom etter å ha fått signal fra Philae fra overflata av kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko, 500 millioner kilometer unna jorda.

– Vi veit at vi har landa, og vi veit at radiosystemet virker. Jeg får tårer i øynene, sa Bo Andersen, administrerende direktør i Norsk Romsenter.

Les: ESA har signal frå kometlander Philae

– Vi er de første som har landet på en komet, og ingenting kan endre ved det, sa ESA-direktør Jean-Jackques Dordain.

– Jeg er glad for at magefølelsen min ikke stemte. Jeg vet bedre enn de fleste hvilken enorm kompleksitet som ligger i dette oppdraget, og må si jeg er overraska, sier professor emeritus Kaare Aksnes, som har vært en del av Rosetta-teamet.

En halvtimes tid etter landing twitra ESA at harpunene som skal feste Philae til kometen ikke ble avfyrt, men at de ser på mulighetene til å fyre dem av på nytt.

Andersen beroliger med at landeren står støtt på kometen, og tror ikke dette vil skape trøbbel.

Philae skulle i utgangspunktet sende det første bildet fra overflata klokka 18:45, men det har foreløpig ikke skjedd.

– Det var mye støv akkurat der Philae landa, så de har litt trøbbel med å se hva som er på bildene. I tillegg har det vært problemer med kommunikasjonen, forklarer Andersen.

Han forteller at de har fått masse data, men at de akkurat nå sliter med overføringa. Men det skal ikke være noe som tyder på at noe er galt.

– Fullverdig konkurrent til NASA

I mars 2004 la Rosetta ut på langtur. I august i år var sonden framme ved kometen, og i dag ser det altså ut til at sonden har klart å lande på overflata av kometen, noe som er første gang i menneskehetens historie.

Les: – Noko av det største i romfartens historie

Philae forlot Rosetta rundt klokka 10 norsk tid, og turen ned til kometen tok omtrent sju timer. I og med at alt dette skjedde 500.000 millioner kilometer unna, tor det ytterligere 28 minutter før vi fikk vite hvordan det hadde gått.

– Dette er rett og slett imponerende. Nå er det veldig tydelig at ESA er en fullverdig konkurrent til NASA, sier Aksnes til NRK.no.

Erik Tandberg er enig.

– Dette er 20 år gammel teknologi, man må bare la seg imponere, sier mannen som kommenterte månelandinga for NRK.

– Hvordan vil dere rangere dagens prestasjon i romfartshistorien?

– Dette er større en Curiosity, på Mars hadde man en helt annen oversikt over landingsforholdene, sier Tandberg.

– Men sett i forhold til teknologikunnskapene man hadde da man sendte ut Voyager var det kanskje enda større, mener Aksnes.

Begge er enige om at ubemanna og bemanna romferder må rangeres hver for seg.

– Dette slår jo ikke månelandinga, det var mennesker involvert og man visste lite om å ferdes i rommet. Men når det kommer til ubemanna romfart er dette helt i toppen, sier Tandberg.

30/70

Stemninga på Norsk Romsenters landingsvake var spent i timene før landing, og Kaare Aksnes, den eneste nordmann som har en asteroide oppkalt etter seg, var ikke utprega optimistisk på Philaes vegne.

– Før trodde jeg det var omtrent 50 prosent sjanse for at dette skulle gå bra, nå har jeg justert det ned til 30 prosent, forteller han til NRK.no.

Aksnes forklarer at det er to ting som gjør at han er mer pessimistisk enn det han var for noen år siden – formen på kometen og manglende landingsraketter.

– Noko av det største i romfartens historie

– Man hadde forestilt seg at kometen skulle være tilnærma rund, men så viser det seg at den er svært uregelmessig og vanskelig å lande på. I tillegg kommer problemene knytta til landingsrakettene.

Erik Tandberg trodde derimot at Philea skulle klare det.

– Jeg har en god følelse. Hvis den kommer seg ned og får festa harpunene tror jeg det går greit selv om landingsrakettene ikke fungerer.

Bare pynten på kaka

Bo Andersen ved Norsk Romsenter forteller til NRK.no at Rosetta-prosjektet har vært vellykka uansett hva som skjer i dag.

– Vi har fått til så mye. Selv om det går galt under landing sitter vi igjen med masse ny vitenskap.

– Vi er ved kometen

Han forteller at ESA i utgangspunktet hadde sett for seg at Rosetta-prosjektet ikke skulle involvere landing på en komet, de trodde det ville være for vanskelig.

– Dette er bare pynten på kaka.

Slik skal landinga skje:

Etter at landingsfartøyet Philae er frigitt fra Rosetta, vil fartøyet falle langsomt mot kometoverflata.
Philae vil falle i 7 timer, og vil treffe kometen i langsom gangfart, en meter per sekund. Dette vil skje om lag klokka 17 norsk tid.
Fordi tyngdekrafta til kometen er så lav, frykter man at landingsfartøyet vil «skvette av». I det det treffer overflata skulle egentlig to små raketter bli fyrt av for å holde fartøyet nede. Disse viser seg ikke å fungere, og Philae må stole på to små harpuner som skytes ned i kometen for at den skal kunne holde seg fast.
I tillegg vil tre isskruer bli bora ned i kometen sånn at Philae kan henge fast.

Kan hindre kollisjon

Det vitenskaplige målet med kometlandinga er å få mer kunnskap om kometer. Forskarane mener at disse mystiske, langveisfarende objektene i solsystemet er rester som ble til overs etter at sola og planetene i solsystemet ble danna.

De består sannsynligvis for det meste av is, men også karbonforbindelser som kan ha en finger med i spillet når det gjelder utvikling av liv. Alt dette kan vi kanskje få vite mer om hvis Philae klarer å lande på overflata av 67P.