Først og fremst: God jul til deg som har fulgt med på disse sidene, men også til deg som leser om ekspedisjonen for første gang!
Les også:
Mens vi i Norge ønsker oss snø til jul, har de
i Antarktis trolig andre juleønsker.I over en måned har de levd og arbeidet på toppen av det som er verdens største "isbit".
Se:
Men nå er det altså jul, også for forskere som jakter på klimasvar i Antarktis. Selv om de er langt unna familie og venner henger de ikke med nebbet. De har nemlig spilt inn en juleoverraskelse til deg!
Her er forskernes julehilsen:
For et par dager skrev ekspedisjonsleder Jan-Gunnar Winther at de var på vei mot en nedlagt, amerikansk forskningsstasjon.
Les også:
Nå har de kommet frem. Les reisebrevet fra Jan-Gunnar her:
Hei!
Vi kom fram til den nedlagte forskningsbasen Plateau Station lørdag formiddag etter 20 timers non-stop kjøring. Vi hadde ikke ventet at så mye av infrastrukturen skulle være synlig over snøoverflata.
- Vi gikk inn
I tillegg til den opprinnelige 32 meter høye meteorologimasta var det flere andre master som hadde vært brukt til kommunikasjon og instrumentering fortsatt godt synlig.
Det mest overraskende var det at taket på hovedbygningen var stakk opp over snøen. Dermed kunne vi gå gjennom en takluke og inn i den amerikanske forskningsstasjonen som ble forlatt for 39 år siden.
Inne i stasjonen fantes både vann, riktignok frosset, i toalettene, tidsskrifter, telefonkataloger, håndskrevne brev, kalendere og mye, mye mer som vitnet om et aktivt, men isolert samfunn.
- Som et museum
Det var en merkelig følelse - som å gå gjennom et museum. For våre amerikanske kolleger var dette spesielt - de var de første amerikanerne siden stasjonen ble forlatt i 1969 som hadde satt sine føtter i stasjonen.
hilsen
Jan-Gunnar