Wonderwerk - I denne hulen, Wonderwerk i Sør-Afrika, har internasjonale forskere funnet svært gamle askerester av brente materialer. De mener det beviser at mennesker brukte ild for én million år siden. - Foto: University of Toronto /

I denne hulen, Wonderwerk i Sør-Afrika, har internasjonale forskere funnet svært gamle askerester av brente materialer. De mener det beviser at mennesker brukte ild for én million år siden.

Foto: University of Toronto

Forfedre kan ha brukt ild for én million år siden

Et nytt funn tyder på at forfedrene våre kan ha brukt ild for over en million år siden. Det er 300.000 år tidligere enn ekspertene har trodd til nå.

Et internasjonalt forskerteam har funnet sedimentrester av aske fra brent gress, løv og benrester i hulen Wonderwerk i Sør-Afrika.

Forskerne har datert restene til over én million år tilbake i tid.

Sedimentrestene ble funnet 30 meter inne i Wonderwerk. Asken hadde ujevne kanter, noe som ifølge forskerne beviser at materialet ble brent inni hulen. Hvis asken opprinnelig hadde kommet utenfra og blitt blåst inn, ville kantene på asken blitt slitt bort av vinden.

At funnet er gjort dypt inne i en hule, gjør det unikt. Da kan nemlig ikke lynet ha satt fyr på materialene.

– Dette er det tidligste beviset vi har for at menneskene brukte denne revolusjonerende teknologien, sier forskerne bak funnet.

Ifølge Nature advarer imidlertid noen eksperter om at det trengs mer bevis for å si at mennesker brukte ild jevnlig på dette tidspunktet.

Homo erectus-familie - Slik kan en Homo erectus-familie ha sett ut. Dette er et diorama fra National Museum of Indonesia i Jakarta. Dette skal forestille en familie som levde i Sangiran for 900.000 år siden. Homo erectus betyr 'oppreist mann'. - Foto: National Museum of Indonesia, Jakarta /

Slik kan en Homo erectus-familie ha sett ut. Dette er et diorama fra National Museum of Indonesia i Jakarta. Dette skal forestille en familie som levde i Sangiran for 900.000 år siden. Homo erectus betyr 'oppreist mann'.

Foto: National Museum of Indonesia, Jakarta

Tidlig homo erectus kan ha brukt ild

– Funnene anslår at menneskenes forfedre så langt tilbake som Homo erectus kan ha utnyttet ild som en del av livet sitt, sier Michael Chazan til Physorg.

Chazan er arkeolog og antropolog på University of Toronto. Utgravningen i Wonderwerk-hulen ble ledet av University of Toronto og Hebrew University.

Arkeoloigteamet lette etter også etter rester av flaggermusavføring. Nature skriver at store mengder av råtten guano nemlig kan bli varmt nok til å plutselig slå gnister. Forskerne fant imidlertid ikke spor etter dette.

– Det fikk oss til å konkludere med at ilden var tent på av mennesker, sier Francesca Berna, arkeolog ved Boston University.

Trond Lødøen, arkeolog ved Universitetet i Bergen, er ikke helt overbevist om dette.

– Dateringen kan være feil, forrurenset, blandet med naturlig trekull og så videre, sier han til NRK.no.

– På den annen side er det jo nettopp slik vi stadig får ny kunnskap. Gjennom målrettede undersøkelser hvor vi setter spaden i jorden og gjør analyser av jordsmonnet, hele tiden på nye steder.

Hvis det kommer flere tilsvarende dateringer fra andre steder i nærområdet, mener Lødøen det utgjør et klart mønster verdt å bygge videre på.

Ilden viktig historisk skritt

Rapporten om funnene ble publisert i Proceedings of the National Academy of Science 2. april.

Wonderwerk-hulen ligger rett ved utkanten av Kalahari-ørkenen, og har vært et yndet utgravningsmål for arkeologer siden midten av 1940-tallet.

Hulen er 139 meter dyp, og inneholder bevis for at mennesker begynte å bo her for nesten to millioner år siden.

– Det er ingen tvil om at oppdagelsen av ild utgjorde et viktig vendepunkt i menneskenes historie, sier forskerteamet.

Det å steke eller koke maten gjør den lettere å tygge og fordøye. De første menneskene som klarte denne kunsten, kunne derfor få mer energi ut av samme mengde mat som tidligere. De kunne også bruke mindre tid på å få tak i mat.

Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å datere nøyaktig når menneskene tok dette skrittet.

Smart eller overvåket

Smart eller overvåket?

De fleste dingsene våre, hjemmene, bilene og byene er alle i ferd med å kobles til internett. Det kalles tingenes internett eller internet of everything. Når alt får smartfunksjoner, blir også alt sporbart. Overvåkingen slik vi kjenner det fra nettet er i ferd med å bli overvåking av alt vi gjør i livet.

Les saken
Hvor brennbar er en bursdag? Eller en laptop i sofaen? Vi tester om gardiner av bomull brenner raskere enn gardiner av polyester og oppdager at den samme madrassen brenner dårligere i England enn i Norge.
Norsk dokumentarserie. Folkeopplysningen ser på fenomenet matallergi og intoleranse. En million nordmenn oppgir at de har matallergi eller er intolerante, men hvorfor tåler vi ikke lenger melk og brød? Programleder Andreas Wahl blir kurert for egne brødtraumer hos en kinesiolog og sender kjernesunne Eva til allergitesting på alternativmarkedet. Sesong 2 (4:6)
Hvorfor tolererer vi ikke offentlig sinne her i landet? Er det så farlig å være litt sint? Abels Tårn. Talk Radio.