Hvorfor kommer de ikke?

Melkeveien - vår egne galakse - huser sannsynligvis flere hundre milliarder planeter.

Flere hundre milliarder.

Dette gigantiske tallet gjør det vanskelig for mange å tro at vi er alene om å ha bygd opp det vi liker å kalle en sivilisasjon. Likevel har vi fortsatt til gode å oppnå kontakt med Melkeveien-beboere fra andre planeter enn Jorda.

• Les: Vi må lytte etter kunstig intelligens

– Enten er vi alene, ellers så unngår de oss bevisst, konkluderer matematiker Thomas Hair med i en ny rapport om emnet.

500 år til neste stjerne

Hair har basert undersøkelsen sin på antagelser om hvor lang tid en sivilisasjon vil bruke på å opparbeide seg nok ressurser og teknisk innsikt til å ta turen til en annen stjerne. Han mener selv at han har brukt ekstremt konservative estimater på dette.

Regnestykket hans forutsetter at våre foreløpig ukjente galaksenaboer kan reise i en hundrededel av lyshastigheten - ingen avskrekkende fart. Dette hadde ført til at de hadde nådd planetene rundt sin nærmeste nabostjerne i løpet av 500 år.

• Les: Er det noen der ute?

Hair, som presenterte teorien sin på Mathematical Association of America i januar, tar høyde for at de så kan bruke 500 år på å bygge nye skip før de tar turen til neste stjerne igjen - og så videre.

Saken fortsetter under bildet:

– De trenger oss ikke

Basert på disse beregningene skulle sivilisasjoner som oppsto på planeter rundt de eldste stjernene i Melkeveien ha hatt svært god tid på å nå fram til oss.

– Enten har de farta forbi oss, ellers så holder de seg i sitt eget nabolag, sier Hair til ABC

Han tror grunnen til at de ikke vier oss særlig oppmerksomhet kan være at vi ikke har noe de trenger.

• Les: NASA har funnet 26 nye planeter

– En voldsomt gammel utenomjordisk sivilisasjon er ikke nødvendigvis det vi kaller biologisk. De trenger ikke en plass som Jorda - de trenger ikke å komme og ta vannet vårt.

Hair sier at en annen mulighet kan være at de utenomjordiske følger reiseruter som ble lagt opp for lenge siden, og som ikke har Jorda som naturlig stoppested.

– De vet at vi finnes

Matematikeren har ingen tro på at utenomjordiske sivilisasjoner ikke vet at vi eksisterer.

– Hvis livet på en planet som er rundt fem milliarder år gammel har teknologi på nivå med Kepler-teleskopet vil en sivilisasjon med ti milloner år ekstra erfaring ha kommet mye lengre enn det teknologisk.

• Les: Her er sjansen størst for å finne utenomjordisk liv

– Jeg er helt sikker på at de kan konstatere at det finnes liv på vår planet. Klorfluorkarbonet i atmosfæren vår er mer enn nok til å avsløre oss, sier han.

Blr liv nødvendigvis til sivilisasjon?

Jostein Riiser Kristiansen er astrofysiker, og har nylig publisert et innlegg om Fermi-paradokset på vitenskapsbloggen Kollokvium.

Kort fortalt handler paradokset om motsetningsforholdet mellom sannsynligheten for at det finnes ukjent liv der ute og mangelen på bevis for det.

• Kollokvium: Fermi, Drake og de usynlige romvesenene

Kristiansen mener at løsningene Hair skisserer er plausible, men tror selv det finnes flere mulige forklaringer.

– Det godt kan vrimle av liv i universet samtidig som intelligente sivilisasjoner er svært sjeldne. Det er langt i fra noen selvfølge at utenomjordisk liv vil utvikle seg til en avansert sivilisasjon, sier han til NRK.no.

– Det er bare å se på jorda. Her er har liv eksistert i 3,5 milliarder år før noen få individer omsider klarte å stikke hodene sine ut av atmosfæren.

Nok mat og en kassegitar

Et annet ankepunkt Kristiansen har mot Hairs resonnement er avanserte sivilisasjoners levetid.

– Vi kan bruke Jorda som eksempel: Vi har vært mye nærmere å bruke teknologien vår til å utrydde oss selv enn til å reise på oppdagelsesferd ut av solsystemet.

Han trekker også fram manglende nysgjerrighet for romteknologi som en potensiell forklaring.

• Les: Unik oppdagelse i verdensrommet

– Kanskje er det romvesener som er fornøyde hvis de har et trygt hjem, nok mat og en gammel kassegitar?

Kristiansen spekulerer også i at det kan være vanskeligere enn vi tror å dra ut på stjernesafari - selv om utviklinga har vært voldsom de siste hundre åra er det ingen garanti for at teknotreet vil fortsette å vokse inn i himmelen.

– Hva om fysikkens lover legger uoverstigelige hindere mellom dagens teknologi og fremtidige interstellare cruiseskip?

– Vi vet for lite

En debatt om romvesener vi fortsatt har til gode å se må nødvendigvis inneholde rause mengder med skudd i blinde og mer eller mindre kvalifiserte gjetninger.

– Vi kjenner bare til én planet med liv, og har ingen anelse om hvordan liv og sivilisasjoner vil oppføre seg på andre planeter, sier Kristiansen.

Han påpeker at det hjelper lite med femten doktorgrader og verdens mest avanserte matematiske modeller i utregningsprosessen.

– Vi vet rett og slett for lite til å kunne gi sikre svar.

Men vi har uansett mer enn nok nysgjerrighet og fantasi nok til å spekulere, noe Kristiansen gjerne gjør.

– En spektakulær mulighet er jo at de er her allerede, midt i blant oss, uten å gi seg til kjenne.