Hopp til innhold

Her ser du 10 000 år inn i fremtida

Data fra romteleskopet Hubble brukes til å forutse stjernenes bevegelser.

Astronomer har som oftest brukt kunnskapene sine om verdensrommet til å si noe om hvordan ting har vært. Nå har fotografier fra romteleskopet Hubble bidratt til å fortelle hvordan stjernehimmelen kommer til å se ut om 10 000 år.

Fra 4 til 10 000 år

Videoen øverst i saken starter med et bilde av kulehopen Omega Centauri, tatt fra bakken. Den zoomer så inn på et mye tettere bilde tatt av Hubble. Slutten av videosnutten er ei simulering av hvordan stjernene i Omega Centauri vil bevege seg de neste 10 000 åra.

Simuleringa er basert på bilder tatt i 2002 og 2006. Astronomene Jay Anderson og Roeland van der Marel fra Space Telescope Science Institute har vært med på å utføre den, og påpeker at det kreves enormt sofistikert utstyr for å måle stjerneforflytning i løpet av en fireårsperiode.

– Med Hubble kan vi beregne stjernebevegelsene bedre i løpet av tre-fire år enn vi hadde klart i løpet av 50 år med et bakketeleskop, sier van der Marel i følge NASA.

Saken fortsetter under bildene

Omega Centauri

Dette bildet er tatt av Hubbles Wide Field Camera 3, og viser den midterste delen av kulehopen Omega Centauri. Alle stjernene på bildet beveger seg i tilfeldige retninger.

Foto: NASA, ESA, and G. Bacon (STScI)
Omega Centauri om 10 000 år

Her ser du nærbilde av utsnittet i den hvite firkanten på bildet over. Dette viser stjernenes migrasjon. Hver stripe representerer en stjernes bevegelse i løpet av 600 år. Ser du nøye etter er stripene lagd av prikker, mellomrommet mellom dem representerer 30 år.

Foto: NASA, ESA, and G. Bacon (STScI)

På jakt etter sorte hull

Nøyaktige målinger av stjerners ferd i slike gigantiske hoper er med på å gi forskerne kunnskap om hvordan stjernegrupperinger ble danna tidlig i universets historie.

Dette kan igjen avsløre om et middels stort sort hull muligens kan skjule seg blant disse stjernene.

Omega Centuri ble identifisert som en kulehop i 1867, og er den største av rundt 150 kulehoper i Melkeveien. Den er så enorm at den kan ses av det blotte øye, i stjernebildet Kentauren på den sørlige himmelhvelving.