Er det sant at menn har bedre stedsans enn kvinner?

Kvinner bruker trolig bare andre strategier for å finne fram.

Flere forskningsrapporter har konkludert med at menn har bedre stedsans enn kvinner, blant annet fordi de har en mer intuitiv romforståelse.

For eksempel viste en studie fra Tyskland at menn raskere fant veien ut av en labyrint enn det kvinner gjorde.

Kvinner ser detaljer, menn det store bildet

I samme studie så man at kjønnene brukte ulik teknikk for å orientere seg, noe senere studier også har bekrefta - mens kvinner i større grad legger merke til detaljer og bruker landemerker, ser menn etter de store linjene i landskapet.

Men kan man konkludere med at menn klarer å finne fram bedre fordi de bruker en annen teknikk? Nei, mener Charlotte Alme som forsker ved Kavli-instituttet i Trondheim. Der jobber hun med Moser-ekteparet som nylig vant Nobelprisen i medisin for sin forskning på stedsansen.

– At kvinner og menn aktiverer ulike hjerneområder når de utfører samme oppgave, bekreftes av andre studier. Men selv om strategien er ulik, er resultatet likt; altså ingen klare kjønnsforskjeller i samme test.

• Les også: Hva er hukommelse?

– Alder spiller også inn, eldre mennesker har generelt bedre romforståelse enn yngre mennesker, de er flinkere til å bedømme avstand og ikke kun benytte seg av landemerker.

Hun understreker at testene ble gjennomført i en konstruert, virtuell verden.

– Menn har også ofte mer erfaring med dataspill, kanskje har dette påvirket resultatet?

• Les også: Her er Hjernekamp-deltakerne

Selvoppfyllende profeti

Heller ikke hjerneforsker Kaja Nordengen tror det går an å si at det ene kjønnet er flinkere til å finne fram enn det andre. Hun har forska på den delen av hjernen som er knytta til stedsans, og sier det finnes studier som bekrefter begge deler.

– Det har vært mye uenighet på dette feltet, men hvis man skal se alt under ett så ser man en tendens til at kvinner er redde for å ikke finne veien, at de har lav selvtillit på stedsans. Men når man har gjort faktiske tester, og sammenligna stedsans hos kvinner og menn så har de stort sett gjort det like godt.

Og selvtilliten har noe å si: hvis du tror du er dårlig i matte, så gjør du det dårligere på matteprøver, skriver forskning.no.

Drosjesjåfører med store hjerner

Kaja Nordengen mener det avhenger mer av hvilken rolle man inntar når man skal orientere seg, enn hvilket kjønn man har. Hun viser til forskning fra England der man sammenlignet hjernen til drosjesjåfører, med befolkningen for øvrig.

Resultatet viste at den delen av hjernen som er knytta til stedsorientering og romlig forståelse, hippocampus, var langt større hos taxisjåføren enn hos de andre.

Men hjerneskanningen viste også at hippocampusen var mindre hos de som nettopp hadde begynt å kjøre drosje, i forhold til de som hadde kjørt lenge.

– Og da så man at den faktisk hadde vokst seg større hos de som hadde kjørt lenge. Å bli god på å orientere seg er altså avhengig av bruk, sier Nordengen.

– Ikke kast de gammeldagse kartene

Nordengen mener det er viktig å holde stedsansen ved like, uansett kjønn. Hun har ikke mye til overs for digitale verktøy og kart på mobilen, som hun mener passiviserer hjernen.

– Når du bruker GPS går du litt på autopilot, og følger bare instrukser. Du legger ikke merke til landemerker og gatenavn i like stor grad. Nyere forskning kan tyde på at hippocampus da krymper.

Hennes tips er å ikke legge vekk de gammeldagse kartene:

– Spør heller om veien, ta med kart, bruk hjernen! Den kan trenes på flere måter enn å bare spille sudoku.

Denne ukas Hjernekamp handler om stedsans. Se programmet på NRK1 kl. 19.45, eller i nett-tv.