Hopp til innhold

Har funnet ny partikkel

LHC har funnet en ny Higgs-lignende partikkel, men forskerne kan fortsatt ikke si med sikkerhet at det er nøyaktig det de har lett etter. - Det skal mye til for at det er noe annet enn Higgs, sier Bjørn Hallvard Samset.

DOUNIAMAG-SWITZERLAND-SCIENCE-PHYSICS-PARTICLES-CERN

- Det ser ut, går og kvakker som Higgs-partikkelen, sier Samset.

Foto: - / Afp

SWITZERLAND-SCIENCE-PHYSICS-CERN-HIGGS -

Fabiola Gianotti fikk voldsom applaus da hun fortalte om funn med sigma 5.

Foto: FABRICE COFFRINI / Afp
Bjørn Samset

Bjørn Hallvard Samset sier at det skal mye til for at det er noe annet enn Higgs som nå er oppdaga.

Foto: Universitetet i Oslo

En nesten 50 år lang jakt på en særdeles gjenstridig partikkel kan nå være over. Resultatene fra CMS- og ATLAS-eksperimentet ble i dag presentert til voldsom applaus fra de fremmøtte ved CERN i Geneve.

– Vi ser tydelige tegn på en ny partikkel, med en sikkerhet på sigma fem, i masseområdet rundt 125-126 GeV, sa ATLAS-talskvinne Fabiola Gianotti til stor respons fra salen.

Sigma-tallet sier noe om hvor stor sannsynligheten er for at et funn er tilfeldig, sigma fem tilsvarer 99,99995 prosent sjanse for at funnet er ekte vare.

– Det er ikke noe tvil om at det er en ny partikkel, og det er det tyngste bosonet som noen gang er oppdaga, sa CMS-talsmann Joe Incandel tidligere på dagen.

Les pressemeldinga fra CERN her

– Gørrvanskelig fysikk

Dermed har to uavhengige eksperiment utført ved

partikkelknuserene LHC

kommet frem til omtrent det samme.

Det har blitt oppdaga en ny partikkel, og den befinner seg i det masseområdet de forventa å finne det de så etter - Higgs-bosonet.

Men er det virkelig den etterlengta partikkelen som forklarer hvorfor elementærpartikler har masse de har funnet?

– Det er oppdaga en ny partikkel. Det er helt sikkert, sier Bjørn Hallvard Samset.

Higgs-bosonet forklart i en tegnefilm

Han forklarer at resultatene fra ATLAS og CMS er veldig like, og at den nye partikkelen "ser ut, går og kvakker som Higgs-partikkelen".

– Det er noen små hint om at det kan være litt mer spennende enn bare en "ren" Higgs, men det skal mye til for at det er noe annet.

Samset sier at tilbakeholdenheten skyldes at dette er "gørrvanskelig" fysikk, og at det fortsatt er mulig at dataene inneholder overraskelser.

– Det er sett noe, noe som fysikere kommer til å jobbe med i flere tiår fremover, og det er høyst sannsynligvis det Peter Higgs og co forutsa på 60-tallet, sier Samset.

– En milepæl

– Dette er en milepæl for vår forståelse av naturen, sier CERN-sjef Rolf Heuer.

– Oppdagelsen av en partikkel konsistent med Higgs-bosonet åpner døra for mer detaljerte studier, noe som vil avsløre den nye partikkelens egenskaper, og sannsynligvis vil kaste lys over flere av universets mysterier, fortsetter han.

Fysiker Peter Higgs, som har fått partikkelen oppkalt etter seg, måtte tørke en tåre etter at resultatene var klare.

– Jeg vil gratulere alle som har vært involvert i denne oppdagelsen. Det er fantastisk at det skulle skje i min levetid, sier 83-åringen til BBC.

– Vil være en enorm nyhet

Jakta på den flyktige Higgs-partikkelen har pågått i snart femti år, og et definitivt "ja, vi har funnet den" ville ha bidratt til at en etterlengta brikke i univers-puslespillet faller på plass.

Grunnen er at Higgs-bosonet har vært den manglende biten i partikkelpuslespillet som kalles standardmodellen siden 1964.

Standardmodellen for partikkelfysikk forklarer hvordan alt i verden er bygd opp av naturens minste byggeklosser - partikler.

Partiklene går sammen for å danne atomkjerner, atomkjernene får med seg elektroner og fotoner for å danne atomer.

Men for at teorien rundt standardmodellen skal gå opp har forskerne støtta seg på at det eksisterer en partikkel vi fortsatt har til gode å finne med sikkerhet, nemlig Higgs-partikkelen.

– En oppdagelse av Higgs vil være en enorm nyhet, ikke bare for partikkelfysikk men for moderne vitenskap generelt. For at Higgs-antakelsen fra 1964 skal være riktig så MÅ det vi tror vi vet om naturen stemme - både fysikken, matematikken og vitenskapsfilosofien, sier fysiker Bjørn Hallvard Samset til NRK.no.

Higgs

Resultatene fra både CMS- og Atlas-eksperimentet blir offentliggjort i dag.

Foto: ATLAS

– Et slags sirupsfelt

Higgs-partikkelens rolle i systemet er grunnleggende - den forklarer hvorfor de minste partiklene har masse.

I teorien har ikke disse partiklene masse, bare energi. Men siden massen til partiklene faktisk er målt, og det er vanskelig å motsi naturen, trenger vi Higgs-partikkelen for å få vår forståelse av universet til å gå opp.

Higgs-partikkelen skaper ikke massen selv, det er det det omliggende Higgs-feltet som gjør.

– Higgs-feltet kan sees på som et slags sirupsfelt som alle partikler svømmer gjennom. Higgs-partikkelen blir da en boble i sirupen - den lager ikke treghet selv, forklarer Samset.

– Men hvis du finner bobla vet vi at det er sirup der, det vil si at partikkelen viser oss at det finnes et felt, og dette feltet hadde vi ikke oppdaga uten partikkelen.

Nå kan vi altså nærme oss løsninga på et snart femti år gammelt mysterium.