– Jeg trodde det å kjenne igjen ansikter var noe alle kunne, sier Moira.
Når hun går i gatene på hjemstedet Fallkirk i Skottland, kjenner hun igjen alle fjesene hun passerer. Men det er slett ikke alle som kjenner igjen henne.
–Folk ser på meg som en raring som går rundt og husker hvem alle er og i hvilken sammenheng jeg traff dem sist, sier Moira Jones.
Da Moira jobba i en diamantforretning i Edinburgh, ble butikken rana. Dagen etter kunne hun peke ut ansiktene til de to tyvene i ei bok med bilder av 200 ansikter.
Attraktivt forskningsobjekt
Forskere er veldig interesserte i å se nærmere på hjernen til Moira. Ashok Jansari forsker på kognitiv nevropsykologi ved University of East London. Han har utvikla ansiktsgjenkjenningstesten som ligger lenger opp i artikkelen.
– Ut ifra resultatet Moira fikk på testen, ser det ut til at hun er en av de aller beste i verden til å gjenkjenne ansikter, sier Jansari.
Ved å forstå hva som skjer i hjernen til Moira mens hun ser på ansikter, håper Jansari og kollegene hans å kunne hjelpe dem som ikke er i stand til å kjenne igjen folk.
– Det må være en grunn til at hun kan gjenkjenne ansikter så godt sammenlikna med andre.
Ansiktsblindhet
Evnen til å kjenne igjen ansikter ligger i en del av hjernen som ligger like ved tinningen – gyrus fusiformis.
– Vi har en egen hjernedel satt av til bare å gjenkjenne ansikter, sier hjerneforsker Gaute Einevoll.
Dette er en ganske ny oppdagelse. På 90-tallet kom det nye teknikker for å måle aktiviteten i hjernen når vi gjør ulike ting, og da oppdaga forskerne dette området på undersiden av hjernen.
Hvis denne delen av hjernen blir skada, kan man bli ramma av det som kalles prospagnosi, eller ansiktsblindhet.
Skal finne Norges mest komplette hjerne
Einevoll er en av dommerne i NRKs nye realityserie, Hjernekamp, som starter torsdag. Seks deltakere skal konkurrere om hvem som er har Norges mest komplette hjerne. I denne episoden er ansiktsgjenkjenning en viktig del av konkurransen.