Hopp til innhold

Gjenkjente ranerne blant 200 ansikter

Da Moira Jones ble utsatt for et ran, viste det seg at hun var en supergjenkjenner.

Moira Jones

Moira Jones fra Skottland er en av de beste i verden til å kjenne igjen ansikter.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

– Jeg trodde det å kjenne igjen ansikter var noe alle kunne, sier Moira.

Når hun går i gatene på hjemstedet Fallkirk i Skottland, kjenner hun igjen alle fjesene hun passerer. Men det er slett ikke alle som kjenner igjen henne.

–Folk ser på meg som en raring som går rundt og husker hvem alle er og i hvilken sammenheng jeg traff dem sist, sier Moira Jones.

Da Moira jobba i en diamantforretning i Edinburgh, ble butikken rana. Dagen etter kunne hun peke ut ansiktene til de to tyvene i ei bok med bilder av 200 ansikter.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Ansiktsgjenkjenning - Hjernekamp» i nytt vindu

Ashok Jansari

Ashok Jansari forsker på menneskets evne til å kjenne igjen ansikter.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

Attraktivt forskningsobjekt

Forskere er veldig interesserte i å se nærmere på hjernen til Moira. Ashok Jansari forsker på kognitiv nevropsykologi ved University of East London. Han har utvikla ansiktsgjenkjenningstesten som ligger lenger opp i artikkelen.

– Ut ifra resultatet Moira fikk på testen, ser det ut til at hun er en av de aller beste i verden til å gjenkjenne ansikter, sier Jansari.

Ved å forstå hva som skjer i hjernen til Moira mens hun ser på ansikter, håper Jansari og kollegene hans å kunne hjelpe dem som ikke er i stand til å kjenne igjen folk.

– Det må være en grunn til at hun kan gjenkjenne ansikter så godt sammenlikna med andre.

Moira Jones med elektrodehette

Forskere er veldig interesserte i å finne ut hva som skjer i hjernen til Moira når hun ser på ansikter.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

Ansiktsblindhet

Evnen til å kjenne igjen ansikter ligger i en del av hjernen som ligger like ved tinningen – gyrus fusiformis.

– Vi har en egen hjernedel satt av til bare å gjenkjenne ansikter, sier hjerneforsker Gaute Einevoll.

Dette er en ganske ny oppdagelse. På 90-tallet kom det nye teknikker for å måle aktiviteten i hjernen når vi gjør ulike ting, og da oppdaga forskerne dette området på undersiden av hjernen.

Hvis denne delen av hjernen blir skada, kan man bli ramma av det som kalles prospagnosi, eller ansiktsblindhet.

Gaute Einevoll

Gaute Einevoll, hjerneforsker og professor i fysikk ved Universitetet på Ås.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Skal finne Norges mest komplette hjerne

Einevoll er en av dommerne i NRKs nye realityserie, Hjernekamp, som starter torsdag. Seks deltakere skal konkurrere om hvem som er har Norges mest komplette hjerne. I denne episoden er ansiktsgjenkjenning en viktig del av konkurransen.

Se Hjernekamp på NRK1, torsdag kl. 19.45.