Hopp til innhold

Frykter metaneksplosjoner i Nordishavet

På havbunnen utafor Sibir har norske forskere funnet store hauger med klimagassen metan under sterkt trykk. En dag vil de trolig eksplodere.

Kart over Karahavet

Kart over Karahavet hvor metanhaugene er funnet på havbunnen. På Jamalhalvøya er det funnet flere kratre som forskerne tror er samme fenomen.

Foto: Illustrasjon: Pavel Serov

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima
Pavel Serov

Pavel Serov, forsker ved CAGE, Universitetet i Tromsø.

Foto: M. Sojtaric / CAGE

– Det er første gang slike hauger er observert i dette området, forteller Pavel Serov til NRK.

Han er forsker ved CAGE (Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate) ved Universitetet i Tromsø.

Studien er publisert i Journal of Geophysical Research.

Serov og kollegene var i Karahavet utafor Sibir for å gjøre geotekniske undersøkelser for et oljeselskap da de tilfeldigvis kom over det uventa fenomenet.

– Havbunnen var frossen, og vi greide først ikke å ta prøver.

Etter flere forsøk fikk de likevel med seg nok sedimenter til å ta med hjem til laben.

– Konsentrasjonen av metangass i prøvene var enorm, sier Serov.

Krater i jamal

Et av kratrene på Jamalhalvøya i Sibir.

Foto: Ap

Trolig det samme som kratrene i Sibir

Metanhaugene Pavel Serov har funnet, ligger i havet like utenfor området i Sibir der flere kratre ble funnet i 2014.

En teori er at dette er såkalte «pingoer» som har eksplodert. Dette er runde landformasjoner som dannes i permafrosten i arktiske strøk, og som kan bli opptil 60-70 meter høye. Ganske enkelt is med et lag med jord over.

Når permafrosten smelter, frigjøres metan. Permafrosten ligger som ei kappe over gassen som hoper seg opp slik at trykket blir høyt.

Hvor mye metan som blåste ut i lufta da haugene i Sibir eksploderte, er det ingen som vet. Som klimagass er metan mer enn 20 ganger så effektiv som CO₂.

Serov tror haugene de har funnet i havet er samme fenomen.

– Når permafrosten smelter, frigjøres metan, samtidig som kappa som holder gassen innestengt blir tynnere. På et tidspunkt vil kappa bli så tynn at metanhaugen eksploderer.

Seismisk snitt

Seismisk profil av et område på havbunnen i Karahavet.

Foto: Illustrasjon: Pavel Serov / CAGE

Fare for gassindustrien

Dette kan få konsekvenser, både for klimaet og for olje- og gassindustrien.

Karahavet er et område med stor russisk aktivitet innafor gassutvinning. Da et borefartøy uten å være klar over det bora et hull i en av disse haugene, utløste det et enormt gassutslipp som gjorde at fartøyet nesten sank.

Når det gjelder klimaet tror Serov de eventuelle utslippene av metan hovedsakelig vil ha konsekvenser lokalt. Han får støtte av Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Klimaforsker Ketil Isaksen

Ketil Isaksen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Foto: Bård Gudim / NRK

– Dette er en kilde til klimagasser som hittil er nokså ubeskrevet. Men metanutslipp fra slike utbrudd vil nok ikke bidra vesentlig i den store sammenhengen.

Isaksen påpeker likevel at det lokalt kan skade infrastruktur og være farlig for mennesker som oppholder seg i nærheten.