Hopp til innhold

Fortidens håpefulle romkonsepter

I romfartens spede begynnelse fremstod verdensrommet som mystisk og fremmed. Ingen av disse romkonseptene rakk lenger enn til ingeniørenes tegnebord.

Det manglet i alle fall ikke på kreativitet hos de som tegnet romstasjoner på 18- og 1900-tallet. Datiden hadde store håp for en rekke konsepter. Man kan med rette si at mange av dem fikk gått noen seiersgang i rommet.

– Det var mange morsomme konsepter, jeg husker flere av dem godt. Det er helt sikkert at det var mye fantasi med i bildet på den tiden, sier Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert, til NRK.no.

Han forteller at det gjennom tidene har vært forskjellige motiver for å sende opp romstasjoner. Blant annet ville man studere vektløshet.

– Romstasjoner er et viktig element for mennesket i rommet, sier han.

Tandberg synes de gamle konseptene bærer preg av at man først og fremst ville ha en utpost i rommet.

Man tenkte ikke så mye på økonomi eller på hvilke transportmidler man hadde tilgjengelig.

Romskip av murstein

The brick moon2

Et bilde av 'mursteinsmånen' som sto publisert i The Atlantic Monthly i 1896.

Foto: NASA

The brick moon, fra en artikkel av Edward Everett Hale fra 1868, er det eldste konseptet for en romstasjon.

Konseptet var den gang mest fantasy, men Hale forutså noe viktig med konseptet sitt; den store pengesummen romstasjoner skulle komme til å koste i fremtiden.

Han beregnet at stasjonen kostet 250 000 dollar, som var en stor sum den gang.

Stasjon med atomkraftmotor

Designet på bildet under er fra 60- 70-tallet, og var del av NASAs Systems Nuclear Auxiliary Power-program. Romstasjonen skulle sørge for vedlikehold og oppskyting av romskip.

Romstasjonen blir drevet av en kjernekraftreaktor, som man ser i den ene enden. Den var plassert nettopp der for å hindre at mannskapet ble skadet av radioaktivitet.

Atomkraft-romskip

Da atomkraft-tiden kom, gav den også påvirkning til datidens romskip-ingeniører. Dette skipet er drevet av en kjernekraft-reaktor.

Foto: NASA

Wired skriver at denne romstasjonen var større enn noe som kunne blitt skutt opp fra jordas overflate i én del. Derfor så ingeniører for seg at stasjonen skulle bli skutt opp i flere deler, akkurat som Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Astronautene skulle bruke to av etasjene som laboratorier, mens de skulle bo i de to andre.

Oppblåsbar romstasjon

Modellen på bildet under, fra 1961, lignet svært mye på en gummiring. Selv om denne aldri fløy, er ikke dette bare et gammelt konsept man uten videre skal avfeie.

Størrelse og vekt er begrensende faktorer når noe skal opp i rommet. Et design som kan størrelsesreguleres før oppskyting er derfor nyttig.

I dag har det private selskapet Bigelow Aerospace hermet etter designet og skutt opp to prøve-romstasjoner; Genesis I og II.

Oppblåsbar romstasjon

Denne farkosten fra 1961 ligner mer på et gigantisk gummihjul enn en romstasjon. Men så hjalp også dekkprodusenten Goodyear til med designet.

Foto: NASA


– Oppblåsbare konsepter er aktuelle- for eksempel i romturisme-sammenheng, sier Tandberg.

– Om fire- fem år tror jeg man vil se den første prøvestasjonen av den oppblåsbare typen. Jeg tror ikke den vil være rund, men ha sylinderform, fortsetter han.

Freedom ble til ISS

Før Den internasjonale romstasjonen ble skutt opp, vurderte USA en mindre internasjonal stasjon de kunne bygge sammen med Japan, Canada og ni europeiske land.

I 1984 annonserte Ronald Reagan at romstasjonen Freedom skulle være State of the Union's svar på Sovjetunionens romstasjon Mir.

Det ble gjort om på designet til Freedom sju ganger mellom 1984 og 1993, og for hver gang krympet den i størrelse.

Space station freedom

Dette er romstasjonen Freedom. Her ser man Freedom mellom Jorda, Månen og Mars.

Foto: NASA

Den opprinnelige Freedom ble aldri bygget. I 1993 annonserte Bill Clinton at det russiske rombyrået skulle bli med i oppdraget, fordi kongressen truet med å avlyse hele prosjektet. Da ble Den internasjonale romstasjonen skapt.

– Den opprinnelige Freedom hadde mange av de samme elementene som Den internasjonale romstasjonen har i dag, forteller Tandberg.

Roterende stasjon

I verdensrommet opplever astronauter mikrogrativasjon over lang tid. Det kan gi skadelige effekter, blant annet muskeltap. Svak rotasjon vil gi noe gravitasjon, og det kan motvirke skadene.

Roterende romskip

Dette romstasjon-konseptet fra 1969 roterte svakt rundt sin egen akse, og tanken bak var at det skulle gi astronautene litt gravitasjon.

Foto: NASA

NASA har lenge sett på design av romstasjoner som roterer. Stasjonen på bildet over er et resultat av det.

De fleste romstasjonene som lignet dette konseptet ble etter hvert valgt bort av NASA til fordel for de nullgravitasjons-desigede stasjonene de har i dag. Mangel på gravitasjon gir ikke skadelige effekter i disse romstasjonene.