En av de meste kjente miljøgiftene er PCB, som ble forbudt i 1980. Forskere har nå analysert prøver spesifikt med tanke på dette stoffet, og resultatet var ikke til å ta feil av.
– Vi ser tydelig at innholdet av PCB synker i tiden etter forbudet, noe som viser at forbud har effekt, sier Therese Haugdahl Nøst, forsker ved Norsk institutt for luftforskning, NILU.
Hun forsker på konsentrasjonen av miljøgifter i mennesker over tid, og i den forbindelse fikk hun tilgang til blodprøver fra den aller første «Tromsøundersøkelsen».
- Les også: Overraskende mye miljøgifter i sjøfugl
Unikt tidsperspektiv
Therese Nøst
Foto: NRK– For første gang fikk vi mulighet til å følge personer over tid. Mennene ga de første blodprøvene i 1979, og i løpet av de neste 30 åra ga de fire prøver til. Det er unikt, forklarer Nøst.
Miljøgifter er tungt nedbrytbare stoffer som samler seg opp i næringskjedene. For eksempel kan de skilles ut i havet, havne i fisken, og til slutt ende opp i oss når vi spiser fisken.
Nøst sier vi tidligere har trodd disse giftene blir i oss for alltid.
– Undersøkelsene våre viser derimot at kroppen klarer å rense opp, forutsatt at vi ikke eksponeres for dem lenger, sier hun.
- Les også: Ingen samler inn mer av dette enn oss
– Uviss «coctaileffekt»
Torkjel Sandanger
Torkjel Sandanger, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, forsker på hvordan miljøfaktorer påvirker menneskets helse. Han sier de er mest bekymret for langtidseffektene.
– Det tar ofte lang tid fra påvikningen skjer til vi ser resultatet. Derfor er det vanskelig å undersøke disse effektene godt nok i forkant, sier Sandanger til NRK.
- Les også: Skal forske på «coctaileffekten»
I tillegg kommer en miljøgift sjelden alene.
– Ett enkelt stoff er sjelden nok til å påvirke oss, men «coctaileffekten» vet vi ikke nok om. Det holder ikke å vite hva kun ett stoff gjør med oss, vi må se helheten.
Positivt vs. negativt
Miljøgiftene er ofte rundt oss av en grunn.
– De har mange fordeler og er vanskelig å unngå. Flammehemmere som brukes i møbler redder for eksempel mange liv, forklarer Sandanger.
Therese Haugdahl Nøst mener vi kan bruke dagens forskning i til å bli bedre forberedt i fremtiden.
– Drømmen er å utvikle stoffer med gode egenskaper, som brytes lett ned når de har «gjort jobben sin», avslutter Nøst.
- Les også: Miljøgifter gjør isbjørn sårbare
- Les også: Finner flere og flere miljøgifter i Arktis
