Romskip og Gagarin - Virgin Galactics SpaceShip2 på glideflukt ned mot jorden etter en prøvetur 10. oktober 2010. Innfelt Jurij Garagin inne i Vostok 1, minutter før han ble det første mennesket i verdensrommet 12. april 1961.AFP/AP

Virgin Galactics SpaceShip2 på glideflukt ned mot jorden etter en prøvetur 10. oktober 2010. Innfelt Jurij Garagin inne i Vostok 1, minutter før han ble det første mennesket i verdensrommet 12. april 1961.

Foto: AFP/AP

Feirer romfartsdagen med middag i verdensrommet

Mannskapet på Den internasjonale romstasjonen feirer romfartsdagen med en felles middag.

Astronauter i ISS - Astronauter (f.v.) Don Pettit, Andre Kuipers og Dan Burbank om bord i den internasjonale romstasjonen. - Foto: NASA /

Astronauter (f.v.) Don Pettit, Andre Kuipers og Dan Burbank om bord i den internasjonale romstasjonen.

Foto: NASA
Statue av Gagarin - Den 70 meter høye statuen av Jurij Gagarin i Moskva får seg en vask 11. april, dagen før årsdagen. - Foto: ANDREY SMIRNOV / Afp

Den 70 meter høye statuen av Jurij Gagarin i Moskva får seg en vask 11. april, dagen før årsdagen.

Foto: ANDREY SMIRNOV / Afp
Yuri Gagarin - Alabama-avisa The Huntsville Times slo stort opp at verdensrommet hadde fått menneskebesøk for første gang. Under hovedoppslaget kommer uttalelsen 'So close, yet so far' som viser at amerikanerne ikke bare gledet seg på sovjeternes vegne. - Foto: NASA /

Alabama-avisa The Huntsville Times slo stort opp at verdensrommet hadde fått menneskebesøk for første gang. Under hovedoppslaget kommer uttalelsen 'So close, yet so far' som viser at amerikanerne ikke bare gledet seg på sovjeternes vegne.

Foto: NASA

12. april er den internasjonale dagen for bemannet romfart. Det har FN vedtatt for å markere dagen da et menneske første gang forlot jorden.

Et av stedene dagen feires er om bord i den internasjonale romstasjonen ISS. De tre astronautene som nå er om bord i stasjonen, Don Pettit, Andre Kuipers og Dan Burbank, skal markere dagen med ett lettere program enn vanlig og ved å spise et par måltider sammen, skriver Florida Today.

– Vanligvis spiser vi i farten, hver for oss. Så dette blir en fin anledning til å stoppe opp noen minutter og tenke gjennom romfartshistorien og hvor veien går videre, sier kaptein Dan Burbank fra verdensrommet.

For 51 år siden i dag dro russeren Jurij Gagarin ut i rommet i fartøyet Vostok 3KA. Russerne har på hver årsdag etter det markert den historiske hendelsen.

FN bestemte i fjor at hele verden skal være med på feiringen, og nå er 12. april den internasjonale dagen for bemannet romfart.

Fredelig bruk

FN vil at dagen skal brukes til å fremheve hvor viktig romfart er for menneskene, og at rommet skal brukes i fellesskap til fredelige formål.

På mange måter var romfartens spede begynnelse et viktig bidrag til fred, til tross for at det var en fortsettelse av den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen.

I stedet for å skyte på hverandre, konkurrerte de to stormaktene i rommet.

Etter at Sovjetunionen slo USA grundig i begynnelsen, økte amerikanerne sin innsats for å vise verden at deres teknologi og samfunnssystem var bedre enn kommunistenes.

Bondegutt ble berømt

Jurij Gagarin var en kortvokst bondegutt som var med i sabotasjeaksjoner mot tyskerne under den store fedrelandskrigen.

Han ble raskt interessert i teknologi og luftfart.

Som ung mann ble han betrodd oppgaven som jagerflypilot, og drev blant annet med katt og mus lek mot norske piloter på grensen i nord.

Da han ble plukket ut som kosmonaut, og senere valgt som den første til å fly, var han ikke klar over det enorme medietrykket som ventet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vostok-raketten - Vostok-raketten som ble brukt til å skyte Jurij Gagarin opp i verdensrommet i 1961.Ap

Vostok-raketten som ble brukt til å skyte Jurij Gagarin opp i verdensrommet i 1961.

Foto: Ap

Det mest berømte mennesket

Gagarin ble den første superkjendisen fra Sovjetunionen. Han ble sendt over hele verden, blant annet til Norge, for å være fedrelandets reklameplakat.

Det finnes tanker på nettet, og i science fiction litteraturen, om at Gagarin en gang vil bli det mest berømte mennesket fra vår del av historien.

At han om noen tusen år blir hedret og minnet som den første ev en ny versjon av menneskene. Den første som kom ut i det som er hjemmet til menneskeheten: Rommet.

Amerikansk feiring

Lenge før FN vedtok at 12. april skulle være denne spesielle dagen, har dagen blitt markert blant annet i USA med en rekke fester som går under fellesbetegnelsen Yuri´s Night.

Romfartsinteresserte samles for å ha en fest, og for å markere det historiske som skjedde.

Det har skapt irritasjon blant mange amerikanere, som savner en markering av den kanskje største romfartsbragden: Apollo 11 som landet på månen i juli 1969.

Frislipp blant private

Da Gagarin klatret inn i sitt lille kuleformede romfartøy og amerikanske Alan Shepard vandret nervøst rundt i Florida og ventet på sin sjanse, var romfart noe bare myndighetene drev på med.

Nå er det de private som står på utskytningsrampen.

Firmaet SpaceX skal senere denne måneden skyte opp sitt fartøy Dragon. Det er nå et ubemannet fartøy, men med vinduer.

Målet er å sende det første bemannede private romfartøyet ut i bane i løpet av noen få år.

Flere andre firmaer har også kommet langt med sine planer. En gruppering ønsker til og med å sende et privat romfartøy med turister til månen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Richard Branson - Virgin Galactic-sjef Richard Branson med et bilde av romskipet sitt i bakgrunnen. - Foto: Mark Lennihan / Ap

Virgin Galactic-sjef Richard Branson med et bilde av romskipet sitt i bakgrunnen.

Foto: Mark Lennihan / Ap

Jomfruene først

Nærmest til å nå målet om å ha et privat romfartøy med sivile om bord, er Virgin Galactic som er inne i en hektisk prøveperiode for å sette sitt SpaceShipTwo i drift.

Turister skal kunne komme ut i rommet i noen minutter for en overkommelig pris.

Det kan skje allerede om et par år, så du kan bare begynne å spare. Billetten koster nå 200.000 dollar.

Hvor brennbar er en bursdag? Eller en laptop i sofaen? Vi tester om gardiner av bomull brenner raskere enn gardiner av polyester og oppdager at den samme madrassen brenner dårligere i England enn i Norge.
Helgelandskysten - under havørnas vinger
Norsk naturserie. Helgelandskysten er et rike bestående av tusen øyer med en helt spesiell fauna. Her skal vi blant annet møte vår største ugle og vår største ørn på nært hold, i sjeldne opptak av familielivet, og ærfuglen - som viktig del av norsk kystkultur. (5:8)
Hvorfor tolererer vi ikke offentlig sinne her i landet? Er det så farlig å være litt sint? Abels Tårn. Talk Radio.

Opphavsrett NRK © 2014

Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen

Nettsjef: Frank Gander (konst.)