D-vitamin er fettoppløselig og kan derfor ikke løses opp i vann og skilles ut gjennom urinen. Derfor er det skadelig å ta for store doser D-vitamin - det hopes opp i kroppen og har skadevirkninger. Også K-, E- og A-vitaminene er fettoppløselige. D-vitaminet blir omdannet til biologisk aktive vitaminer ved en prosess som foregår i leveren og nyrene.
Det aktive D-vitaminet øker opptaket av kalsium fra tarmen og tilfører det til beinstrukturen og tennene, pluss at det sørger for at kalsiumet holdes tilbake i nyrene slik at det ikke skilles ut. For kalsium er et meget viktig grunnstoff som har stor betydning for mange prosesser i kroppen.
Hva er D-vitaminets funksjon i kroppen?
D-vitamin, eller Kalsiferol, øker opptaket av kalsium fra tarmsystemet og er nødvendig for skjelettets og tennenes omsetning av kalsium og fosfat. D-vitaminet ser også ut til å spille en viktig rolle for å forhindre for høy aktivitet i kroppens immunsystem.
Hva brukes det til?
Det er viktig for kroppen at kalsiumforekomstene i blodet reguleres nøye. Blir det for lav konsentrasjon av kalsium, kan det blant annet føre til muskelkramper. D-vitaminet sørger i tillegg for riktig balanse i immunsystemet.
Hva skjer ved for lavt kalsiumnivå?
Hvis kalsiumnivået i blodet blir for lavt, vil biskjoldbruskkjertlene avgi en økt mengde parathyroidea-hormoner som stimulerer nyrene til å aktivere det lagrede D-vitaminet der. Dette vil i sin tur heve kalsiumnivået i blodet ved å trekke kalsium ut av knoklene, øke opptaket av kalsium fra tarmene og holde tilbake kalsium i nyrene.
Virkninger på tarmen
D-vitaminet fremmer opptaket av kalsium og fosfat fra tarmen, viktige og grunnleggende bestanddeler i bein- og tannvev.
Virkninger på immunsystem og insulinproduksjon
Nyere forskning viser at D-vitaminet er nødvendig for at immunsystemet ikke skal overreagere og begynne å bekjempe og ødelegge kroppens egne celler. En rekke sykdommer synes å være såkalt autoimmune tilstander, preget av selvdestruktiv oppførsel fra immunapparatet. Det gjelder blant annet type 1 av diabetes, karakterisert ved gradvis ødeleggelse av bukspyttkjertelens insulinproduserende celler. Sykdommen krever livslang insulinbehandling. Den store forekomsten av type 1 diabetes i Skandinavia er forbundet med mangel på dagslys og vitamin D. Nyere undersøkelser tyder på at helt opp til 80% av diabetestilfellene kan forebygges hvis spedbarn får et anbefalt D-vitamintilskudd.
Hvor finner man D-vitaminet i kosten?
D-vitamin finnes i store mengder i melk, egg og i alle typer feit fisk - sardiner, makrell, sild, laks, tunfisk og torskerogn. D-vitaminet finnes i liten grad i lettmelk og skummet melk. Derfor tilsetter mange land D-vitamin til disse produktene.
D-vitamin er fettoppløselig og bør derfor inntas sammen med måltider som inneholder fett, for å kunne bli tatt opp i kroppen. På grunn av fettoppløseligheten skilles D-vitaminet ut også i melkefettet i morsmelk. Det gjennomsnittlige daglige inntaket av D-vitamin i Norge regnes som noe mindre enn anbefalt. Normalt norsk kosthold tilfører oss ca 1 1/2 - 4 mikrogram D-vitamin pr dag. Anbefalt dose er 5-10 mikrogram. Vitaminet brytes ikke ned ved koking og steking som så mange andre vitaminer, men derimot ved lyspåvirkning. D-vitaminet kan imidlertid brytes ned av mineralsk olje.
Kan kroppen selv danne D-vitamin?
Ja, ut over at D-vitaminet finnes i kosten, dannes det i tillegg i huden når den utsettes for sollys. Om sommeren, når solen står høyt, danner huden mengder av D-vitamin, men om vinteren er lysmengden i de nordiske land for liten til at vi selv kan danne tilstrekkelige mengder.
Den form for D-vitaminer som dannes i huden er litt annerledes enn den vi spiser. Det betyr at den må aktiveres i leveren og nyrene. Nyre- og leversykdommer kan derfor nedsette evnen til å danne aktivt D-vitamin fra huden.
Hvor mye D-vitamin må jeg ta?
Anbefalt dose er altså 5-10 mikrogram. Unngå å overskride den anbefalte dosen med mindre du har snakket med lege om det. Spiser du alminnelig kost med enten melk, egg eller fisk, har du sannsynligvis ikke behov for D-vitamintilskudd. Ta ikke D-vitaminer dersom du lider av hypercalcemi - for høy kalsiumkonsentrasjon i blodet.
Hva gir økt risiko for D-vitaminmangel?
Nyresvikt eller leversvikt, fordi inaktivt D-vitamin normalt aktiviseres i disse organene.
Innvandrerkvinner som går tilslørt og innvandrerbarn med mørk hud har risiko for å utvikle D-vitaminmangel i Norge.
Kost med lavt eller intet innhold av egg, fet fisk og fettholdige melkeprodukter.
Alkoholisme
Aldersom forbundet med små mengder ensidig kost og opphold innendørs. Undersøkelser har vist at beinbrudd hos eldre på grunn av beinskjørhet ofte er kombinert med D-vitaminmangel.
Kvinner som har passert overgangsalderen.
Lengre tids bruk av en rekke legemidler kan øke risikoen for D-vitaminmangel: Kolestyramin-preparater (mot forhøyet kolesterol), midler mot epilepsi (blant annet fenobarbitaler), langvarig bruk av parafinolje mot avføringsproblemer og slankemidlet orlistat.
Hva er symptomene på D-vitaminmangel?
For voksne er symptomene oseteomalasi. Det er en sykdom preget av forstyrrelser i kalsium- og fosfor-omsetningen. Sykdommen medfører at skjelettet ikke mineraliserer (forbeiner) tilstrekkelig på grunn av nedsatt forkalkning av kroppens beinvev. Dette kan medføre deformering av bein (beinskjørhet), tannforfall, muskelsvekkelse, brudd på de kalkfattige, skrøpelige knoklene, økt autoimmun aktivitet og kanskje type 1 diabetes.
Hva er symptomene på overdosering av D-vitamin?
Kvalme, hodepine, forstoppelse, i ekstrem grad også nyrestein på grunn av utfellingen av kalsium i nyrer og blære, hos gravide også fosterskader.