Eskimotåka - eller NGC 2392 som den egentlig heter - ligger drøyt 4.000 lysår fra Jorda.
- Les:
En gang i tida ligna den på vår sol, men nå har stjerna brukt opp all hydrogenet i kjernen og blitt til en planetarisk tåke - noe som vil skje med sola vår om omtrent fem milliarder år.
Ferden mot dverg
Når middels tunge stjerners liv går mot slutten, kjølner de og ekspanderer voldsomt i størrelse - radiusen kan bli flere hundre ganger større enn det den var originalt.
De ytterste lagene blåses bort, og en varm kjerne står igjen i sentrum.
- Les:
- Les:
Det er strålinga fra kjernen kombinert med solvindene som gir det karakteristiske planettåkeuttrykket med kjerne omkransa av et løst skall.
Til slutt kollapser stjernerestene og blir til en hvit dverg.
Bildekollasj
Bildet vi ser i toppen av saken er sammensatt av data fra Chandra X-ray Observatory og Hubble-teleskopet.
Chandra-dataene vises i lilla - den glohete gassen nær sentrum av tåka.
- Les:
Dataene fra Hubble vises i rødt, grønt og blått - de ytre lagene av det som en gang var ei stjerne.
Les mer om røntgenstrålinga fra Eskimotåka i The Astrophysics Journal.
